Tysk politi står mellom AfD-tilhengere og venstreaktivister under en protest mot islamisering av Tyskland i Berlin den 27. mai 2018. Foto: Michael Sohn / AP / NTB.

En studie som en forskergruppe ved universitetet i Münster har gjort av opinionen i Tyskland, Frankrike, Polen og Sverige, viser at disse landene blir stadig mer polarisert, og ser fremveksten av to leirer med stikk motsatte holdninger i kulturelle og identitetspolitiske spørsmål.

Det skriver Die Zeit.

Studien baserer seg på undersøkelser som analysebyrået Kantar har gjennomført av 5000 personer i de fire landene, og identifiserer to svært forskjellige grupper på hver sin side av en konfliktlinje, som forskerne i Münster kaller henholdsvis «forsvarere» og «oppdagere» – mens andre ville kalle dem nasjonalpopulister og globalister.

Analysen ser en splittelse i samfunnet og en grunnleggende identitetskonflikt i de undersøkte EU-landene. Fagfolkene regner 20 prosent av befolkningen i Tyskland blant «forsvarerne», mens «oppdagernes» andel utgjør 14 prosent.

Islam og innvandring er sentrale stridsspørsmål:

Rundt halvparten av «forsvarerne» oppgir for eksempel at de føler seg truet av muslimer og flyktninger.

Globaliseringen forsterker polariseringen:

Virkninger av globaliseringen, som migrasjon, finanskriser, klimakrisen og pandemien, forsterker konflikten ifølge forfatterne.

I Polen er det et flertall på 72 prosent av befolkningen som tilhører en av de to gruppene, forklarer psykologen Mitja Back, som har deltatt i studien.

Forskerne begrenser seg ikke til å beskrive hvordan verden er, men gir også anbefalinger om hvordan den bør være:

Forskerne anbefaler at politikere ikke velger en av de to polariserte posisjonene. Hverken i liberale demokratier eller i autoritært ledede land har dette bidratt til å løse konflikter, siden minst én gruppe alltid føler seg utsatt.

Det gjelder å identifisere saker det er mulig å snakke sammen om, mener forskerne:

Bare på den måten lar det seg gjøre å finne grunnlag for kompromisser som i øyeblikket virker umulige, samt rom for en dialog uten nedlatenhet.

Kjønn og klima er andre saksfelter som skaper lignende polarisering, opplyser Deutschlandfunk.

Junge Freiheit trekker en linje mellom forskergruppens klassifikasjon og skillet mellom det den britiske forfatteren og journalisten David Goodhart kaller «somewheres» og «anywheres».

Kriteriene for tilhørighet i et land og varierende grad av ønsker om etnisk og religiøs homogenitet oppfattes da også forskjellig hos personene forskerne i Münster har studert.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

 

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂