Kristelig Folkepartis landsmøte stadfestet at partiet står i spagat – ett bein er forankret i den Høyre-dominerte regjeringen partiet er en del av, det andre beinet er solid plantet i ytterliggående venstresidetenkning.

Landsmøtet vedtok å forplikte partiet til å arbeide for at Norge tiltrer en FN-resolusjon om forbud mot atomvåpen. Ikke noe NATO-land har signert oppropet, ikke noe land utenfor alliansen med kjernevåpen heller. KrF-standpunktet bryter helt grunnleggende med NATOs forsvarskonsept, som har sikret fred og frihet i vår del av verden i tre generasjoner. KrF omgås krefter som tar lett på landets trygghet.

Norge kommer aldri til å tiltre FN-resolusjonen, fordi Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil blokkere dette. KrF har med sitt vedtak plassert seg i bås med Rødt, SV og MDG i et spørsmål med grunnleggende betydning for landets sikkerhet. Dette viser at partiet er på glid – vekk fra den felles forståelsen som i alle år har preget den borgerlige blokken og Arbeiderpartiet. Et parti i drift og uten ankerfeste kan drive hvor som helst når det heises seil for snåle vindstrømmer.

KrF har plassert seg på venstre fløy også i oljepolitikken. Partiet vil bekjempe at det åpnes for oljeleting utenfor de områdene hvor det utvinnes olje og gass i dag. Landsmøtet avslo å sette sluttdato for avvikling av oljenæringen, men partiets vedtak om nei til å lete i nye oljeområder betyr at næringen opphører av seg selv når dagens felt er tømt. Slik høkrer partiet med landets mest verdiskapende næring.

Partiet bør høre mer på Hans Nielsen Hauge i et år som feirer 250-årsminnet om hans fødsel. Legpredikanten og næringslivsutvikleren var datidens Innovasjon Norge. Han betonte gudstro og skaperevne i næringslivet som to sider av samme sak. Haugianismen står fortsatt sterkt i manges tankegang i KrF’s kjerneområder vestpå.

Men når det gjelder offentlig pengebruk, er KrF derimot gjenkjennbart. Kåre Willoch omtalte i sin tid KrF og Sp som «utgiftspartiene». KrF svikter ikke sitt dårlige rykte. Landsmøtet vedtok programposter som girer opp statens utgifter med 10 milliarder kroner årlig – minst. 

KrF-tiltakene svikter også den helt grunnleggende arbeidslinjen i norsk politikk med programmer som stimulerer arbeidsføre folk til å være hjemme. Det er nettopp sysselsettingen og at så mange er i arbeid som er hovedårsaken til norsk velstand. Oljen er bare et tillegg. KrF vil ha økte offentlige utgifter, men svekket verdiskapning. De som tror at dette er mulig uten dramatisk økt beskatning, bør ta grunnskolens 6.-klassepensum i matematikk om igjen. 

SV med tilliggende herligheter har spilt abortsaken opp i KrF-fanget som en vinnersak, men det lar partiet gå fra seg. I en situasjon hvor minst halve folket tar avstand fra fosterdrapspolitikken, taler KrF med innestemme. Partiets opptreden i NRKs Debatten sist torsdag var pinlig svak. KrF håndterer saken med silkehansker i stedet for å ta på seg slåsshansker i kampen for det ufødte liv. Der hvor KrFs store forbilde formante om at «Deres tale skal være ja ja – nei nei», taler KrF i tunger.

Spagat er en stilling som turnere og ballettdansere klarer for et kort øyeblikk, men som for et politisk parti i lengden forblir en ulevelig posisjon.