I fjor ga Norge verdens nest største økonomi, den kinesiske, 85,4 millioner i bistandsmidler. Til gjengjeld kjøpte Kina norsk laks til en verdi av 1,1 mrd kroner. Når en ser på hvordan vi har lagt ned egen industri og erstattet det med kinesiske produkter, må det være på sin plass å stoppe opp for å se om denne lakse-eksporten til Kina egentlig er et gigantisk tapsprosjekt.

Jeg skulle kjøpe en treningsmatte og var innom XXL på torsdag. Jeg benyttet anledningen til å sjekke litt om hvor deres produkter kommer fra. Nok en gang fant jeg ut at omtrent alt vi kjøper nå for tiden, er laget i Kina.

  • Viking sjøstøvler – made in PRC (opprinnelig forbandt jeg ordet viking med noe helt annet enn Kina)

Askim Gummivarefabrik, fra 1971 kalt Viking-Askim og omtalt som Viking-konsernet, var et norsk industriselskap og en gummivareprodusent med hovedsete i Askim i Østfold. Selskapet ble etablert i 1920 som en fortsettelse av Viking Gummivarefabrik, grunnlagt av Peter Mathias Røwde i Heggedal i Asker i 1906. Fabrikken var Askims hjørnesteinsbedrift fram til den ble nedlagt i 1991. (Wikipedia)

  • Tretorn sjøstøvler med slagordet: “Proud supplier to the Royal Swedish Court” – nå mer passende; proudly outsourced production to China.

Jeg var deretter på OBS for å kjøpe noen matvarer som sto på handlelisten. Både den store remsen og to-pakningen med hvitløk var fra Kina. Normalt er jeg vant med at hvitløken kommer fra Spania, men her var det bare kinesiske varianter å velge blant. Det ble til at jeg kjøpte og billig var det…

Så var jeg innom Rema-1000 for å kjøpe reker. Forrige gang jeg kjøpte, var de fra Grønland. På den første Rema-butikken jeg besøkte, var det kun et bilde av reker og tekst med kinesiske tegn, så de lot jeg ligge. På den andre Rema-1000 butikken, hadde de reker fra Canada. Pakket av Mersey Seafoods i Liverpool og kjøpt i Norge. Direkte kortreist synes jeg ikke at det er.

Jeg snakket med en på hytten om dette på lørdag som sa:. «Vi kjøper jævla mye fra Kina. Vi er nødt til det, for prisene er jo så fantastisk mye lavere. De produktene det er snakk om er jo så kostbare ellers».

Så alt kjøpes i utlandet og ingen ser noen problemer med det. Da jeg vokste opp, var det norske produsenter av det meste. Nå er det helt naturlig og nesten så det premieres at bedriftsledere klarer å få outsourcet alt mulig til utlandet. Ja selv fisken sendes «rund» til Kina for sløying. Så fylles den med vann og kjemikalier før den havner i butikken her hjemme. Billig, sunn og kortreist mat! Er det ingen som er opptatte av miljøregnskapet som tar for seg hele prosessen frem til forbruker?

Bare i mitt nærområde, var det en produksjonsbedrift ved hvert eneste vannfall. Det er rett og slett litt spesielt å tenke tilbake på alt som har forsvunnet:

Det var også en mengde møller og sagverk rundt omkring og i Bergen og de ble også drevet av vannkraft.

Cebelle Trengereid ble lagt ned i 1999. Produksjonsutstyret ble for en stor del solgt videre til India. Jeg sto vemodig og så på at det ble pakket ned og sendt av gårde. Sannsynligvis er det fortsatt i bruk i India.

Jeg husker at jeg en gang i 1971 var oppe i Tistedalen og deltok i å hente to svære vever som de solgte ut til en slikk og ingenting fra Haldens Bomuldsspinderi og Væveri (1813-1971). Også her var bedriften anlagt på bakgrunn av tilgjengelig energi som kom fra Tistedalsfossen.

Haldens Bomullsfabrikk, eller Mads Wiels, regnes ofte som Norges første fabrikk. Med 1813 som startår er den også svæt tidlig ute i forhold til det store gjennombruddet for tekstilfabrikker i Norge som regnes fra midten av 1840-årene. (Industrimuseum)

På samme måte ble nok også Saugbrugsforeningen anlagt ved elven.

Vi bodde en periode i Sarpsborg, og far jobbet i noen år på Glomma Papp og Papir som lå inntil Glomma. Her ligger også Hafslund og Borregaard (nå Orkla) som lenge har utnyttet energien i vassdraget. Totalt er det 112 store og små kraftverk langs Glomma.

Men vi hadde en hel haug med andre bedrifter som også var anlagt ved elver. Nevner Tinfos Jernverk (Tinnefossen), Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab (Svelgfossen og Rjukanfossen), Odda Smelteverk (Tysso), Titania (Nedre Helleren Kraftverk/Lonaelven), Hydro Høyanger Metallverk med merkevaren Høyang

Hvem husker vel ikke de gamle Høyang-kjelene. Merkevaren eksisterer fortsatt, men produseres ikke lenger i Norge. Dette bildet er betegnede nok hentet fra skrotnissen.no

(Høyanger Kraftverk),  Hydro Aluminium (Årdal Nedre kraftverk og Tyin Kraftverk) og Sunndal Verk (Aura kraftverk), Elkem Bremanger Svelgen (Hjelmevasssdraget, Svelgsvassdraget, Haukåsvassdraget, Norddalsvassdraget og Indrehusvassdraget Risevassdraget), Bjølvefossen (Bjølvo), Sauda (Dalvatn, Sauda I, II og III), Glomfjord (Fykanvatn, Glomfjord, Svartisen) og sånn kunne en fortsatt langs hele kysten.

Det mest spesielle er at de bedriftene som baserte seg på egen kraft, stort sett er lagt ned og kraften selges ut. De som har behov for store mengder strøm, opplever nå at strømprisen skyter i været som følge av at vi selger vår egen strøm billig til utlandet og importerer dyr og skitten strøm tilbake (med CO2 avgifter ettersom denne kraften er basert stort sett på kullkraft). Dermed har ikke bedriftene lengre en økonomisk fordel i form av billig norsk kraft og jeg forventer og frykter at mange hjørnesteinsbedrifter vil bli lagt ned. Når utenlandske fond kjøper opp, er dette et signal om at det nærmer seg slutten.

Ja, sånn er det blitt. Vi er opptatte av pris. Det eneste som betyr noe nå er influencere, skjønnhetsidealer og woke-teorier. I stedet for at ungdommen går rett utenfor stuedøren og ser på et ekorn, sitter de foran TV-skjermen og ser dem på TV.

I tillegg går det en haug oppbyggende programmer på TV som Ex on the Beach, Charterfeber, Big Brother, Love Island, Paradise Hotel, Farmen, The Voice, Idol, Stjernekamp, Maestro, 71 grader nord, Skal vi danse, Nytt på nytt, Senkveld, Skavlan, Mesternes Mester, Beat for beat, Klassefesten, Helt Perfekt, Kompani Lauritzen, Neste sommer, Melodi Grand Prix, All together Now, Allsang på grensen, Århundrets stemme, Den du veit, Naked attraction Norge med flere (jeg har sikkert glemt noen).

Foreløpig har vi ikke solgt Flytoget. Derimot har vi ikke lengre kontroll på togdriften, vedlikehold av trikk og jernbane osv. Fisken transporteres av utenlandske lastebiler uten bremser, og hvor dekkene er så blankslitte at de kan tegne mønster med tusj. Men vedlikehold av veiene våre har vi ikke råd til. Se bare på Grimesvingene. Såvidt jeg vet ble denne bygget av krigsfanger under krigen. Heldigvis har det ikke skjedd noe med biltrafikken i antall og vekt siden den gang.

Så litt andre saker vi kjøper. Jeg kjøpte en elektrisk trillebår. Hvor var den laget? I Kina, surprise!

Vi har ikke laget noe særlig av biler i Norge, men hvor kommer bilene og bussene fra? Jeg husker MG som et engelsk bilmerke med litt tøffe sportsbiler. Jeg husker SAAB som en innovativ og sikker svensk bil. Volvo har i alle år vært en traust, svensk bil. Ikke nå lengre. Her er bilprodusenter i Kina. Listen som etterfølger dette, er bilmerker som vi tror er vestlige. Husk at alt som vi outsourcer, betyr at det samme antall arbeidsplasser legges ned i Vesten. Alle produkter outsources med alle spesifikasjoner, innovasjoner, patenter etc. som det har kostet generasjoner å utvikle.

  1. Anda’er
  2. Bamin
  3. Baolong
  4. Binzhou Pride
  5. Dadi Auto
  6. Datong
  7. Yungang
  8. Disai
  9. Emgrand
  10. Fuqi
  11. Fuxing
  12. Guizhou Yunque
  13. Gonow
  14. Greentech Automotive
  15. Hanjiang
  16. Hongxing
  17. Huali
  18. Huayang
  19. Liming
  20. Nanjing Yuejin Soyat
  21. National Electric Vehicle Experimental & Demonstration Area
  22. Nushen
  23. Polarsun Automobile
  24. Sanxing
  25. Shanlu Motors
  26. Shuanghuan
  27. Shenyang Heibao
  28. Tianju Automobile
  29. Yemingzhu
  30. Tongtian
  31. Xiali
  32. Oley
  33. Yangchang Motors
  34. Ycaco
  35. Yemingzhu
  36. Youngman

Andre bilmerker produsert i Kina (ikke hele produksjonen, men dog):

  1. BMW
  2. Fiat
  3. Ford
  4. General Motors(GM)
  5. Honda
  6. Hyundai
  7. Jaguar Land Rover
  8. Kia
  9. Mazda
  10. Mercedes-Benz
  11. Mitsubishi
  12. Nissan
  13. Peugeot
  14. Renault
  15. Suzuki
  16. Toyota
  17. Volkswagen
  18. Isuzu

Norges og store deler av Vestens industriproduksjon er flyttet til Kina, og kan bare gjenfinnes som blasse minner på digitale mueseer. Er det bare jeg som er opptatt av å beholde litt industri i landet, eller i Vesten for den saks skyld?

 


Kjøp Thomas Knarviks bøker her!