Foto: Google Maps.

Sju av ti nye tilfeller av koronasmitte i Kristiansand det siste døgnet knyttes til boligblokken på Hellemyr hvor det allerede er blitt påvist flere titalls smittede, hittil i alt 64, opplyser NTB. Kristiansands assisterende kommune­overlege Priscilla Hilton sier at det henger sammen med «mye sosial kontakt».

Man må til betalings­delen av Fædrelands­vennen for å få litt flere detaljer. Kristiansand kommune har noe som heter en rådgiver for flerkulturell dialog, ved navn Kim Henrik Gronert, som sørlands­avisen har snakket med:

– Dette dreier seg om fler­kulturelle storfamilier som har tett kontakt hele tida. De bor i små leiligheter. Familie­medlemmene har ikke nødvendigvis egne rom, og de kan derfor ikke opprettholde god avstand. Bare av den grunn kan den potensielle smitte­risikoen øke, sier Gronert.

En artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening fastslo nylig at trangboddhet og andre sosio-økonomiske kriterier ikke er nok til å forklare den langt mer utbredte koronasmitten i innvandrer­miljøer. Det viser seg også at «culture counts»:

– I tillegg har dette med språk å gjøre. Når regjeringen sier at man ikke skal ha mer enn to gjester og Kristiansand kommune sier at det er straffbart med fem, så er det ikke så lett å forstå. Da kan noen fort tenke at det er greit med fem gjester.

Gronert vil gjerne gi det hele en positiv vri: Menneskene det er tale om, er «flinkere til å være sosiale enn nordmenn», legger han til.

Men i den foreliggende situasjonen er jo det ensbetydende med ikke å være fullt så flinke til å følge lover og regler. Gronert forklarer at noen i de «fler­kulturelle miljøene» er fra land hvor folk ikke stoler på myndighetene. Så hva er vel mer naturlig enn ikke å stole på norske myndigheter heller?

Om man skal tro den fler­kulturelle dialog­rådgiveren, skulle smitte­statistikken egentlig aldri ha vært så nedslående. I hans etat har de nemlig gjort en aldeles fantastisk innsats for å forebygge smitte:

– Vi jobber med kommunikasjon rettet mot disse miljøene, for å formidle at store familier ikke kan være sammen med hverandre. Det jobbes med muntlig dialog, da det ikke bare hjelper å oversette en tekst og sende den av gårde. Jeg har ei liste på 50 fler­kulturelle ledere som jeg oversender mye korona­informasjon til. Dette har fungert bra så langt i pandemien, sier Gronert.

Men så gikk det plutselig ikke fullt så bra lell, forøvrig i likhet med det meste annet av politikk som føres i et forgjeves forsøk på å trylle frem en smidig sameksistens mellom nordmenn og «fler­kulturelle storfamilier». Etter beste evne holder man på fasaden også etter at fekaliene har truffet ventilasjons­utstyret. Skal tro hvem disse lederne var. Imamer? I så fall ligger nok det meste i Allahs hender.

Det norske samfunnet bygger, eller rettere sagt bygde, på en nokså delikat balanse, der det store flertallet bestreber seg på ikke å ligge omgivelsene til byrde, for samtidig å bidra til at de som ikke klarer det, skal kunne leve et ålreit liv likevel. Historien viser at veien til den balansen var ganske brutal.

Balansen er også delikat, for hvis det er tilstrekkelig mange som ligger fellesskapet til byrde, så går det utover flertallets vilje til forsakelse og frivillighet. Dessverre er mesteparten av den politiske klassen enten for tett i pappen til å erkjenne dette, eller for veik og korrupt til å ta konsekvensene av det. Det er egentlig nordmenn det er noe galt med, som ikke er flinke til å være sosiale.

De siste førti årenes norgeshistorie handler mye om å ødelegge den skisserte balansen ved import av en ny underklasse på hundretusenvis av personer, hvor det altså er mange som ikke stoler på myndigheter som i virkeligheten skjemmer dem bort, som om disse nærmest skammet seg over ikke å yte flere tjenester.

Paradoksalt nok er vi derfor på noen måter blitt litt mer som USA. Hvis du ikke har råd til private løsninger, vel så får du for eksempel dårligere helse­tjenester.

Når Jonas Gahr Støre står på talerstolen på Arbeider­partiets landsmøte og gir «Høyre­partiene» skylden for Forskjells-Norge, er det således feil adressat. Forskjells-Norge er først og fremst et barn av Ap-politikk. De ødela det norske nasjons­felles­skapet, og nordmennene lot dem gjøre det, kuede som de var – og er.

Felles strev skapte det samholdet, felles velstand holdt ikke for å bevare det. Heretter skjev­fordeles velstanden: Det blir mye velstand på dem som profiterer på innvandringen, og lite på dem som taper. Og på denne sosiale branntomta går alle rundt i tåka uten helt å skjønne hva slags land Norge skal bli.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!