Sveinung Rotevatn (V) er Klima- og Miljøminister, og styrer norgeshistoriens mest kostbare og kompliserte teknologiske prosjekt. Han har master i rettsvitenskap, men ingen kompetanse eller erfaring innen naturfag, vitenskap eller teknologi.

Mandag 1. mars deltok fire norske statsråder sine kolleger i EU-kommisjonen for å diskutere grønn omstilling, og hva Norge kan bidra med i EUs grønne giv. I tillegg til Sveinung Rotevatn, deltok samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF), olje- og energiminister Tina Bru (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). De møtte tre kommissærer med de samme fagområdene som de norske statsrådene, samt Frans Timmermans som har overordnet ansvar for EUs «grønne giv».

Batterier, sirkulærøkonomi, elektrifisering av transport – både elbiler og elfly – og hydrogen var noen av temaene som ble tatt opp på møtet. I tillegg diskuterte statsråden og kommissærene EUs klassifiseringssystem for investering, som skal styre investeringer over i bærekraftig virksomhet.

Det som ikke ble diskutert på møtet, er de massive dataene som taler imot disse luftslottene. Ingen av delegatene fra Norge er da heller ingeniører, eller har minste skygge av vitenskapelig eller teknisk utdannelse eller erfaringer som gir dem kvalifikasjoner til å mene noe om dette, men det har jo adri stoppet politikere. Til NTB uttalte Rotevatn:

– Europas grønne giv handler om å bygge konkurransekraft gjennom grønn omstilling. Norge har teknologi, kunnskap og produkter som gjør oss til en attraktiv og relevant partner for Europa.

Han mener en ambisiøs klimapolitikk er god næringspolitikk og trekker fram grønn skipsfart som et område der Norge kan ha noe å lære EU. Hvordan noe som er massivt dyrt, ineffektivt, dyrt og unødvendig kan være god næringspolitikk, slipper heldigvis ministeren å fortelle noe om, ettersom Mainstream Media aldri stiller kritiske spørsmål rundt det.

Utenriksministeren understreket at Norge allerede er tett knyttet til EUs klimapolitikk gjennom EØS-avtalen, og støtter lydig opp om «det europeiske lederskapet for bærekraftig utvikling og klimavennlig politikk», uten minste forbehold, forsiktighet eller hensyn til nordmenn, norsk natur, Norges økonomi eller erfaringer med «grønne løsninger» fra andre land – hvor resultatene er så dårlige og alarmerende, at man begynner å sette på bremsene. Nå begynner også nordmenn å få nok av både vindkraft, klimahysteri og annen grønn galskap. Til NTB sier Ine Eriksen Søreide:

– Norge har forskningsmiljøer, teknologi, næringsliv og kunnskap som vil gi viktige bidrag til et klimanøytralt Europa.

Problemet er at alt disse ulønnsomme prosjektene er teknologiske luftslott som koster skattebetalerne et ukjent antall milliarder i subsidier, og de vil naturligvis ikke gjøre den miste forskjell for jordens naturlige klimaendringer, eller miljøet generelt. Alt er bortkastet.

EU har som mål å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030 og oppnå klimanøytralitet innen 2050. Dette målet er bygget på rene utopier og feilslutninger, og er teknisk uoppnåelig, ettersom vindkraft aldri har hatt evnen til å forsyne moderne land med et overskudd av stabil og billig energi. Det er grunnen til at flere Euro-land nå ser på atomkraft i det stille.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂