Bilfergen MF «Giskøy» drives av batteri og trafikkerer fergestrekningen Hareid–Sulesund i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik / NTB.
Regjeringens forsøk på å redde været på Toten i år 2100 fortsetter for fullt: Halvveis inn i 2021 er det blitt betalt ut 615 millioner kroner til å få skip til å fungere på batterier. Det er 85 prosent mer enn i hele 2020.
Batterielektrifisering av fartøy er en viktig del av regjeringens Klimaplan 2030 og skal bidra til å få ned utslippene av harmløs CO2, så Norge oppfyller sine «klimaforpliktelser». Siden Norge ikke har kullkraft, må vi i stedet ta CO2-kutt i andre sektorer hvor det er mye dyrere, langt mer komplisert og svært usikkert.
– Skipsfart har et stort potensial for både teknologiutvikling og markedsendringer som vil gi utslippsreduksjoner. Det er viktig at noen går foran med et godt eksempel og tar i bruk klimavennlig teknologi i maritim sektor, hevder klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), uten å kunne forklare hvorfor akkurat norske skattebetalere og fergepassasjerer må ta den risikoen.
Flere innen skipsfart er betenkt over prosjektet, og brannsjef Johan Mjølhus i Hjelmeland uttrykte sin bekymring til veier24.no i februar 2020. Han viste til tre hendelser som indikerer at dette er å eksperimentere med både samferdsel, sikkerhet og liv:
Den ene der en dieselbil tok fyr inne i parkeringshuset på Sola og ødela 1.300 biler.
Den andre der en fyllestasjon for hydrogen eksploderte i Sandvika i 2019.
Og den tredje der elferga MF «Ytterøyningen» begynte å brenne i batteripakken i Kvinnherad i fjor.
Redaksjonen har også snakket med flere fartøykyndige som er bekymret for driftssikkerhet og sikkerhetsmarginer. Normalt skal myndighetene gjennomføre grundige og lange prøveprosjekter når de ønsker å innføre slike voldsomme teknologiske eksperimenter. Det skal sikre at investeringene faktisk lønner seg, fungerer som planlagt, og at sikkerheten og sikkerhetsmarginene er like høye som før, eller høyere.
Klimapanikken gjør imidlertid at myndighetene ikke lenger tar seg tid til forsiktighet og ansvarlighet. De risikerer heller liv, helse og milliarder på å hurtiginnføre samfunnseksperimenter ingen kan garantere vil lykkes eller er trygt.
Med publikums sikkerhet og økonomi som gissel.
Sommerens kanskje aller beste og nyttigste lesning:
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
