
Regjeringen kommer snart med en «Klimaplan 2021 – 2030». Det er avgjørende at det forut for dette belyses og debatteres om det i det hele tatt er riktig å satse enorme beløp, uten på vitenskapelig vis å kunne dokumentere behovene og effekten av slike såkalte såkalte klimatiltak.
I skyggen av medienes «koronaens minutt-for-minutt»-forestilling har en svært viktig sak for Norge vært gjenstand for uforholdsmessig lite oppmerksomhet og debatt i offentligheten. Det gjelder den bebudede stortingsmeldingen «Klimaplan 2021 – 2030», som skulle ha vært lagt frem for Stortinget før jul, men som ble utsatt.
Regjeringens store klimaplan for årene 2021–2030 skulle vært lagt fram før jul, men utsettes nå til over nyttår.
– Vi har fortsatt enkelte politiske avklaringer som må landes. Men vi er straks i mål, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.
Stortingsmeldingen vil beskrive tiltak og virkemidler som angivelig skal gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005 (ref. Paris-avtalen og Norges skjerping av målsetningen i ettertid). Stortingsmeldingen kan innebære en faktisk risiko for alvorlig – og lovstridig – desinformasjon fra myndighetene, gitt at meldingen ventes å legge til grunn at planlagte norske tiltak faktisk vil ha en klimaeffekt.
Grunnlaget for den varslede stortingsmeldingen er rapporten «Klimakur 2030», som er laget på oppdrag fra regjeringen. Der analyserte Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk. Klimakur 2030 har utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i utslipp fra ikke-kvotepliktige sektor (bl.a. transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg) i 2030 sammenlignet med 2005.
Et høringsutkast til rapporten var ute i vår og Miljødirektoratet som koordinerende instans mottok 1730 høringsuttalelser som er oppsummert pr. 25.5.20 i denne rapporten. Ett av innspillene kom fra Klimarealistenes Vitenskapelige råd, som i sitt høringssvar til Miljødirektoratet gjorde en – så vidt vites – første naturfaglige evaluering av Klimakur 2030. De konkluderte med at norske tiltak vil være uten målbar virkning.
Foruten «Klimakur 2030», antas grunnlaget for Stortingsmeldingen også å være EUs klimaplan for 2030 fra september 2020, slik den er referert på Regjeringens hjemmeside.
Når utgangspunktet er at Norge står for 0,03% av alle CO2-utslipp, vil en 50% reduksjon i utslipp fra norsk virksomhet være ubetydelig i global sammenheng. Norge sine ambisjoner, tiltak og allokering av penger til dette formålet bør sees i lys av det. Kostnadene for de tiltakene som var beskrevet i Klimakur 2030 er ikke tallfestet, men grove anslag antyder en størrelsesorden på 1000-1200 Mrd 2020 kroner.
Forarbeidet for Stortingsmeldingen og omtale av klima i NRK og andre hovedstrøms-media (Schibsted, A-Media, NTB) legger til grunn at klimaendringer er menneskeskapte og at reduserte utslipp av CO2 (og andre klima-gasser) har avgjørende betydning for klimautviklingen. Denne «sannheten» bestrides fra flere hold. Som grunnlag for en opplyst og faktabasert debatt i media, storting, regjering og samfunnet for øvrig, er det av betydning at grunnlaget for å foreslå slike svært omfattende og kostbare tiltak er vitenskapelig forankret, forstått av beslutningstakere og fremstår som rimelig for folk flest.
Før Stortinget tar stillingen den den varslede stortingsmeldingen er det god grunn til å debattere og bringe klarhet i det faktiske behovet for nasjonale tiltak i det hele tatt;
NRK Debatten burde være en relevant arena for å belyse dette. Forsøk på å få saken på dagsorden der har så langt ikke lykkes. Gitt NRK sin strategi for hvordan journalistene skal jobbe med klima, som slår fast at klimaendringer er menneskeskapte og at NRK skal legge dette til grunn for sin journalistikk, er det kanskje ikke så uventet. Det innebærer dog en risiko for politisk motivert styring av hvordan klima adresseres av NRK og derved brudd på NRKs vedtekters anvisninger om at saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes. NRK sin styreleder Birger Magnus er også styreleder for Norsk Klimastiftelse. Denne legger til grunn at klimaendringer er menneskeskapte og omtaler seg selv som «Norges Grønne Tankesmie». Dersom han gjennom sin rolle har påvirket hvilke stemmer NRK slipper til i offentlig debatt er dette svært bekymringsfullt.
Det finnes en rekke aktører som definitivt bør slippe til i offentligheten og få presentert sine faglig begrunnede reservasjoner mot «Klimaplan 2021 – 2030» før Stortingsbehandlingen finner sted. Her nevnes:
La meg dvele litt ved det siste punktet med noen opplysninger om IPCC og noen av funnene som beskrives i boken:
Det FN-styrte IPCC har tatt mål av seg til å undersøke den vitenskapelige litteraturen om klimaendringer, forklare følgene av dem og skrive en fortløpende serie rapporter. Resultatet ble det som av mange omtales som «KlimaBibelen». Dokumentet brukes som et felles utgangspunkt for klimaforhandlinger i regi av FN (som bl.a. gav oss Paris-avtalen).
I sin gjennomgang fant Donna Laframboise blant annet at:
Når jeg reiser saken her gjøres det uten noen roller eller bindinger til noen aktører i denne sammenheng. Genuin bekymring og ekte interesse for at denne svært viktige tematikken er gjenstand for profesjonell, objektiv og vitenskapsbasert håndtering forut for fremleggelse av en for nasjonen betydningsfull stortingsmelding er det som ligger til grunn.
Hovedpoenget er å etterspørre en opplyst og faktabasert debatt i media, storting, regjering og samfunnet for øvrig. Slik debatt betinger at grunnlaget for å foreslå slike svært omfattende og kostbare tiltak er vitenskapelig forankret, forstått av beslutningstakere og fremstår som rimelig for folk flest. Det må være et minstekrav at målbare effekt kan dokumenteres før slike kostbare tiltak med omfattende konsekvenser for norske arbeidsplasser og skattebetalere besluttes.
Kari U. Nordmann
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:
Eller du kan velge et enkeltbeløp:
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629