Line Vold i Folkehelseinstituttet på den daglige pressekonferansen med oppdatering om koronavirus-situasjonen.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

En ny virusvariant skaper bekymring i Storbritannia, som nå skjerper tiltakene. Mens mutasjonen også er oppdaget i Danmark, er den fremdeles ikke sett i Norge.

– Varianten som er sett i Storbritannia, har flere endringer, altså mutasjoner og delesjoner. Noen av disse er sett i virus også i Norge, men ikke i den kombinasjonen som Storbritannia rapporterer om, opplyser avdelingsdirektør Line Vold i FHI til NTB.

Storbritannias statsminister Boris Johnson kunngjorde lørdag ettermiddag at de skjerper tiltakene i London og regionen Sørøst-England på grunn av den nye mutasjonen.

Også i Danmark har de oppdaget virusvarianten hos ni pasienter den siste måneden.

– Vi kan derfor ikke utelukke at varianten også finnes i Norge, selv om vi gjennom vår overvåking ikke har sett virus med akkurat denne kombinasjonen av endringer så langt, sier Vold.

Hun peker på at det er helt normalt at virus endrer seg. Koronaviruset, som egentlig heter SARS-CoV-2, regnes som relativt stabilt. Men likevel har det blitt observert med stadig nye varianter med ulike kombinasjoner av endringer.

Den nye kombinasjonen i Storbritannia ser ut til å ha endringer som har betydning for smittsomheten. Statsminister Boris Johnson uttalte lørdag at den nye varianten kan være opptil 70 prosent mer smittsom enn den vanlige.

– Vi følger nøye med på utviklingen. Det er per nå ingenting som tyder på at dette viruset gir alvorligere sykdom enn andre varianter av SARS-CoV-2, sier Line Vold.

I Storbritannia startet de vaksineringen allerede 8. desember og har dermed begynt den prosessen som Norge skal ta fatt på.

På julaften ventes den første vaksineleveransen her til lands. Tre dager senere, 27. desember, er det planlagt at den aller første vaksinen vil settes på et sykehjem i Oslo.

Dersom den nye varianten skulle dukke opp i Norge, er det ikke sikkert at dette nødvendigvis vil påvirke vaksineringen. Line Vold peker nemlig på at vaksiner kan endres for å tilpasses nye mutasjoner.

– Den nye vaksineteknologien med bruk av m-RNA gjør at man kan endre vaksinene slik at de kan målrettes mot nye varianter av viruset. Dermed begynner man ikke fra scratch dersom nye varianter som nåværende vaksiner ikke biter på, skulle dukke opp, sier hun.

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!