Jenny Klinge (Sp).  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Senterpartiets Jenny Klinge mener Stortinget legger opp til en uforsvarlig rask behandling av regjeringens forslag til ny domstolsstruktur.

– Jeg syns det er horribelt, rett og slett, sier Klinge til NTB.

Hun har nå fått et brev fra Stortingets presidentskap om behandlingen av regjeringens forslag til endringer i domstolsloven. Der fastsettes 24. november som frist for behandling av saken i justiskomiteen.

Klinge mener presidentskapet tvinger flertallet i komiteen og henne som saksordfører til å kjøre en viktig sak igjennom på uforsvarlig kort tid.

Hennes eget ønske var å sette avgivelsesfristen til slutten av februar.

Frykter useriøs behandling

I forslaget anbefaler regjeringen å beholde alle dagens rettssteder, men utvide tingrettenes og jordskifterettenes rettskretser.

Klinge frykter at utfallet kan bli en «rasering» av landets tingretter.

– Den beste sjansen regjeringen har for å få lagt ned alle disse tingrettene, er at det blir en useriøs behandling i Stortinget der folk ikke forstår saken, sier Klinge til NTB.

– Jeg tror vi er avhengig av å ta oss tid, slik at vi alle forstår saken, for å få et «korrekt» flertall.

Ikke overrasket

Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich er derimot ikke bekymret.

Han mener tidsrammen er helt normal, men er ikke overrasket over Senterpartiets reaksjon.

– Det er helt naturlig argumentasjon for et parti som aldri har ønsket seg en domstolsreform, og som ønsker å utsette den ved hver eneste sving. Det er ikke noe overraskende standpunkt fra Senterpartiet. De har forsøkt å stoppe alle reformer de siste årene. Dette er ikke noe unntak, sier Frølich til NTB.

Han forklarer at regjeringspartiene og FrP ønsket frist i november for å få behandlet domstolsreformen sammen med statsbudsjettet.

– Regjeringen har lagt fram et forslag til statsbudsjett som forutsetter at det gjøres endringer i domstolsstrukturen. Da er det helt naturlig å behandle domstolsreformen og justisbudsjettet samlet.

Forskjellige flertall

Når mindretallet i justiskomiteen har fått gjennomslag i saken, er det fordi disse partiene har flertall i Stortinget som helhet.

– Det er stortingsflertallet som bestemmer hvordan sakene skal behandles, sier Frølich.

Dette bekreftes av stortingspresident Tone W. Trøen (H), som mener saken er blitt behandlet på en helt naturlig og vanlig måte.

– I denne saken er regjeringspartiene og Fremskrittspartiet enige om framdriften i saken, men disse partiene har ikke flertall i justiskomiteen, sier hun.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.