Sakset/Fra hofta

Ved Vaterlandsbrua i Oslo. Foto: Bente Haarstad.

Den til tider ufrivillig morsomme avisen Utrop har gitt spalteplass til en Torvald Therkildsen som anklager Document og Resett for å normalisere «nynazistiske konspirasjonsteorier»

Bakgrunnen for anklagen er at Therkildsen sier han fant artikler på Document da han og en kollega begynte å google etter sider om et angivelig folkemord på hvite.

«Folkemordet på den hvite rase» er en rasistisk konspirasjonsteori som anklager «globalister», ofte jøder, for å forårsake raseblanding gjennom flyktningkrisen og innvandring av ikke-hvite etnisiteter til Europa, eller å promotere abort til hvite kvinner, multi-kulturalisme og lave fødselsrater slik at «den hvite rase» til slutt er utryddet. Da jeg søkte fram artikler om konspirasjonen for å diskutere det med kollegaen min, fant jeg en mengde artikler skrevet på det norske nettstedet Document.no.

Therkildsen peker ikke på noen artikler om det skisserte temaet som underbygger påstanden, men hevder i stedet – grovt feilaktig og lite relevant – at Document har gitt «mye plass» til Tore Rasmussen fra Identitærbevegelsen.

Det blir nokså raskt klart at Therkildsen er ute etter å putte alle som mener at fenomenet befolkningsutskiftning er reelt, slik det utvilsomt er på tusen steder i Europa, oppi den nazistiske gryten sin. For å skremme vanlige mennesker fra å tenke over det de kan se med sine egne øyne, minner Therkildsen om terrorangrepet på New Zealand i fjor vår:

Ytre høyre i Norge promoterer faktisk, og gir plattform til, den samme konspirasjonsteorien som ga navnet til Christchurch-terroristen Brenton Tarrants manifest.

Manifestet hadde som kjent tittelen «The Great Replacement», identisk med tittelen på en bok først utgitt i 2011 av Renaud Camus om befolkningsutskiftning i Frankrike.

Instinktet som erstatter tenkningen hos artikkelforfatteren, tilsier at hvis en massemorder har vært opptatt av befolkningsutskiftning, så vil andre radikaliseres av å fatte interesse for temaet. Hvis en person med en skrue løs – hva enten han heter Breivik, Tarrant eller Manshaus – myrder fordi han har et skrudd syn på en sak, må det altså være strengt forbudt for normale personer å legge frem et edruelig syn på beslektede ting.

Merkelig nok blir dette prinsippet aldri anvendt på islam eller marxismen, som begge rent faktisk oppfordrer til å utrydde andre mennesker. Islamsk eller marxistisk terror brukes ikke som skremsel mot islam eller marxisme i sin alminnelighet. FN får heller ikke unngjelde hvis organisasjonen tenker høyt om, og i praksis tilrettelegger for, «replacement migration».

Renaud Camus, som ikke oppfordrer til drap, er derimot fritt vilt. Han er sågar blitt straffedømt for å snakke om befolkningsutskiftning. Man får nesten litt lyst til å gi ham ut på norsk.

Prinsippet er uansett særdeles usunt. For hvis man vil utrydde en tanke fordi den fra tid til annen kan ha medvirket til å ta liv, må man også utrydde kjærligheten fordi det forekommer sjalusidrap. Omtrent der har vi nivået på mange av dem som passerer for å være intellektuelle i dag. Folk må bli gale hvis de lar seg veilede av disse.

Kanskje vi ikke er så langt unna et slikt skrekkscenario? Kjærlighet til ektefeller, fedrelandet eller sannheten ser i alle fall ikke ut til å være inne i noen høykonjunktur. Men helt borte blir nok kjærligheten aldri, ei heller de frie tankene om brennbare emner for den del. Samtidens inkvisisjon skremmer langt fra alle, heldigvis.

Therkildsen, som titulerer seg selv filosof, tilhører en liten hær av pseudo-intellektuelle personer som har gjort det til en slags livsstil, i heldigste fall et levebrød, å konspi-stemple enhver som korrekt konstaterer at det pågår en demografisk omveltning i Norge (eller andre land). Det har på et vis avløst rasiststempelet fra 1980-tallet, siden det er vanskelig å finne reelt rasistiske mennesker i Vesten i dag. Så vanskelig er det faktisk at man er nødt til å finne opp begrepene «kulturell rasisme» og «religiøs rasisme» for å stoppe kjeften på dem som mener at både kultur og religion teller og kan kritiseres.

Spørsmålet man stiller seg, er hva som egentlig feiler disse ugeniale erstatningene for tenkere.

For Therkildsens vedkommende ser det ut til at han ble traumatisert av terroren på Utøya. I Vårt Land i august skriver han om hvordan massemordet der fikk ham til å miste kristentroen.

Therkildsen erkjenner i praksis at han trenger å rydde opp i sitt eget hode, men det er nok ikke så lett for dem som har tatt sin kristentro på alvor, å finne noen gode samtalepartnere i Norge. Skal tro om det finnes noen reelt kristen psykolog i Norge som ikke ville gjøre skade på et pleietrengende sinn?

Løsningen han har valgt ser imidlertid ikke ut til å være særlig hensiktsmessig. Therkildsen har sluttet å tro på Gud, og har – litt som Bjørn Stærk, også han eks-kristen – funnet Satan hos Document og Resett i stedet.

Denne rare kulten har alltids noen medlemmer fra før, men den gir neppe større mening i tilværelsen. Faktum er da også at veien dit allerede har ført Therkildsen mentalt på avveie i en nokså hjelpeløs argumentasjon. Det er jo litt av et resultat for en som kaller seg filosof.

Kanskje han skulle gå tilbake til Adam og Eva igjen, og ta det derfra. Mennesket har det med ikke å gjøre som det blir fortalt. Hvis Therkildsen opphøyer seg til guddom og peker på en forbuden frukt, er det ikke sikkert han får alle til å avstå fra å spise den.

 

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!