Sakset/Fra hofta

Åsa Linderborg. Foto: Martin Håndlykken / Nordiske Mediedager / Wikimedia

Den svenske journalisten og forfatteren Åsa Linderborg drøftet et viktig og betent emne i en kommentar i Klassekampen: innvandrerklaner som utnytter velferdsstatens ordninger og henter ut milliardbeløp.

Hun nevner at «klan» er et begrep som tidligere har blitt stemplet som rasistisk av venstresiden. Men klaner er ikke noe merkelig i seg selv, oppklarer hun:

De løser en livsnødvendig oppgave i stater som mangler et fungerende statsapparat, men den organisasjonsformen kan også komme i konflikt med eller utnytte andre samfunnsmodeller.

De grove, dramatiske voldsforbrytelsene handler oftest om interne oppgjør og berører derfor ikke andre borgere direkte, registerer Linderborg. Hun peker deretter på en annen form for organisert slektskriminalitet, som rammer alle:

Men en annen type organisert kriminalitet er mer problematisk, siden den risikerer å undergrave ideen om velferd for alle. I privatiseringsparadiset Sverige driver slekter organisert kriminalitet i form av bedrifter innen skole, pleie og omsorg, kun for sine egne medlemmer. Dette gjelder ikke minst omsorgsstønad.

I 1994 ble det mulig i Sverige å ansette en slektning til å ta hånd om slektninger med funksjonsnedsettelse, og det legger til rette for juks i stor skala. Det som kunne vært en god idé i et homogent Sverige, ble et mareritt i et land preget av klaninnvandring.

Kontrollen er minimal. Myndighetene kan ikke komme på hjemmebesøk uten tillatelse. Siden Sverige både har verdens mest liberale arbeidskraftinnvandring og asylinnvandring, blir funksjonshemmede lukrative handelsvarer på tvers av grensene.

Statens utgifter for omsorgsstønad er nå svimlende tre prosent av statsbudsjettet. En rutinert statsadvokat på feltet, Björn Rosenlöf, mener at halvparten av dette er juks (Expressen 28. september). Dette skjer samtidig som mange som er helt avhengige av hjelp, mister det på grunn av alle kommunale kutt.

Linderborg nevner at partiene Moderaterna, Kristdemokraterna og Vänsterpartiet vil ha ansvaret for omsorgen tilbake til staten. Det bør absolutt skje, slik situasjonen har utviklet seg.

Men for Linderborg er svindel med omsorgslønn bare en del av problemet. Mot slutten av kommentaren viser hun at alvoret har sunket inn:

Den nye kriminaliteten er en enorm utfordring for hele Sverige, men ikke minst for venstresida. Venstresida vil ikke engang bruke ordet «forstaden» siden det kan oppfattes stigmatiserende – som om et ord kan endre virkeligheten. Man vil helst ikke snakke om «slektsbasert» kriminalitet, siden det fører tankene mot etnisitet. Og man nekter å forholde seg til størrelsen på asylinnvandringen. Man vil helst ikke snakke om disse spørsmålene i det hele tatt, siden det bare gagner høyrepopulismen.

Den langsiktige kriminalpolitiske løsningen er naturligvis venstrepolitikk: utdanning, arbeid og bolig til alle. Men det krever et helt annen samfunn enn det vi har i dag. Og selv om Sverige med et nærmest revolusjonært håndgrep skulle oppheve den nyliberale tyngdeloven og begynne å fatte riktige beslutninger, vil en forstadsgenerasjon likevel være tapt. Og nå er småsøsknene til denne generasjonen, de som går i tiendeklasse, på vei til å skoleres til ranere og narkokurérer.

Det påvirker oss alle sammen. Vi blir redde for medmenneskene våre. Vi blir fortvilet. Forbannet. Repressive. Jeg tenker tanker jeg aldri tidligere har tenkt, og lurer på hva som rører seg i andres hoder. Lås dem inn! Kast dem ut! Jeg oppdager at jeg er åpen for forslag som jeg skammer meg over når jeg roer meg ned igjen. Men samtidig: Noe må vi gjøre.

Mens jeg skrev denne teksten, ble en person i en personbil drept et sted i Stockholm, og en annen ble voldtatt på en parkeringsplass. Og det er bare det mediene orket å rapportere om last night in Sweden.

Når en sentral svensk intellektuell og skribent som Åsa Linderborg skriver i Klassekampen at hun «tenker tanker jeg aldri tidligere har tenkt, og lurer på hva som rører seg i andres hoder. Lås dem inn! Kast dem ut! Jeg oppdager at jeg er åpen for forslag som jeg skammer meg over når jeg roer meg ned igjen. Men samtidig: Noe må vi gjøre,» da tror jeg at det er håp, både for Sverige og Klassekampen.

Men det haster.

Kjøp Klanen her!

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!