Gjesteskribent

Politiet i Hongkong truer journalister til å fjerne seg fra ettårsmarkeringen av masseprotesten mot en foreslått utleveringslov i den tidligere britiske kolonien den 9. juni 2020. Foto: Laurel Chor / Reuters / NTB.

Hongkongs nye, nasjonale sikkerhetslov sveiper over byen. Den fjerner litt etter litt grunnleggende rettigheter som ytrings- og pressefrihet, som i ganske stor grad var tillatt under Basic Law, Hongkongs grunnlov, som Hongkong var garantert å få ha til 2047, 50 år etter at Storbritannia overleverte kolonien til Kina. Men etter 30. juni 2020, da den nye sikkerhetsloven ble innført over natta, spiller grunnloven en mindre og mindre rolle. «Ett land, to systemer»-loven falmer.

Den nasjonale sikkerhetsloven forbyr alt som kan gå under betegnelsene løsrivelse, undergraving, oppvigling, terrorisme og sammensvergelse med fremmede makter. Disse begrepene er ikke klart definert, noe som gir myndighetene store muligheter til å putte et vidt spekter av «uønskede» handlinger inn under dem. Loven gjelder alle i Hongkong.

Det er mange slags straffer. For mindre forseelser kan det være bot, oppbevaring i en såkalt «reformskole» eller fengsel i mindre enn tre år. Alvorlige forbrytelser i henhold til loven kan blir straffet med fra 10 år til livstid i fengsel. De som ikke bor fast i Hongkong, kan bli deportert. Enhver som blir dømt etter den nasjonale sikkerhetsloven, kan bli nektet å stille til lokale valg. Blir man dømt, kan man miste jobben. De som driver en eller annen virksomhet, kan miste denne.

Det er nok å vifte med et uavhengighetsflagg, synge nasjonalsangen eller rope slagord for uavhengighet for å bli dømt etter den nye sikkerhetsloven. Siden 30. juni har til nå 21 personer blitt arrestert, anklaget for å ha forbrutt seg mot loven.

Nå angripes også pressefriheten. 23. september skriver South China Morning Post at politiet har begynt å nekte såkalte «falske journalister» å få tilgang til førstehånds informasjon ved f.eks. å ta bilder og rapportere fra et åsted. Nå må journalister være registrert ved et offentlig kontor (Information Services Department) for å bli anerkjent som «ekte» journalister. Pressekort utstedt av lokale journalistforeninger blir ikke lenger akseptert som gyldige. Bare journalister fra internasjonalt anerkjente nyhetsbyråer, aviser, magasiner, radio- og tv-stasjoner får akkreditering. Det betyr at f.eks. demonstrasjoner – i den grad disse er mulige nå – ikke vil være tilgjengelige for «uregistrerte», dvs. ikke akkrediterte, eller, som de sier, «falske» nettaviser, studentaviser, frilansere eller enkeltpersoner.

Hong Kong Free Press (HKFP) skriver at presseklubben for utenlandske korrespondenter, Foreign Correspondents’ Club (FCC), protesterte mot denne myndighetskontrollen og krevde at politiet fjernet de nye retningslinjene. De fikk øyeblikkelig svar på tiltale: Beijings kontor i Hongkong for utenlandssaker anklaget FCC for «hvitvasking av falske journalister» og sa at det fins ingen pressefrihet noen steder som er over loven. FCC ble kalt bråkmakere og bedt om å slutte å blande seg i byens saker.

FCC svarer med å si at de nye retningslinjene – og dermed loven – vil være et alvorlig tilbakeslag for byens pressefrihet.

10. august kom nyheten om at forretningsmannen, mediemogulen og demokratiforkjemperen Jimmy Lai i Hongkong var arrestert sammen med flere andre. En av dem var den kjente, unge aktivisten Agnes Chow Ting. De ble noen dager etter løslatt mot kausjon. Jimmy Lai har siden 1990-tallet åpent kritisert kommunistledelsen, bl.a. i avisa Apple Daily, som han grunnla i 1995. Hvis han blir siktet og dømt, risikerer han fra tre til ti års fengsel, eller livstid hvis forbrytelsen kan klassifiseres som «alvorlig». Da han ble løslatt mot kausjon, fikk han en hjertelig velkomst fra medarbeiderne i Apple Daily og han sa: «Vi vil fortsette å kjempe. Vi har støtte fra folket i Hongkong. Vi kan ikke skuffe dem.» Neste dag sto hongkongere i kø fra tidlig morgen av for å kjøpe dagens avis som hadde denne overskrifta: «Apple vil fortsette å kjempe.» Noen kjøpte til og med en bunke aviser og la dem fra seg, slik at folk kunne forsyne seg gratis.

Så er spørsmålet: Kan det bli noen neste, stor avis som på en eller annen måte blir utsatt for det samme som Apple Daily? Det er nærliggende å tenke på South China Morning Post, som er referert til her. Avisa sier selv at den er nøytral, men internt i avisa diskuteres dette. Det er journalister som mener at de ble sensurert av ledelsen da de refererte fra demokratiopptøyene i fjor høst og i vår. De får støtte fra en artikkel i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic, som kom med en sterkt kritisk artikkel mot The Post 1. august. Ansvarlig redaktør i South China Morning Post slo knallhardt tilbake og forsvarte nøytraliteten.

Men hvor lett er det å holde seg nøytral med Hongkongs drakoniske sikkerhetslov hengende over hodet?

Likevel må det sies at avisa virker grundig og til å stole på. Den engelskspråklige utgaven leses av millioner, og er av mange sett på som et «must» for å holde seg orientert om Kina. Den ble grunnlagt i 1903 og eies nå av Alibaba-gruppen. Det kinesiske internettselskapet Alibaba ble grunnlagt av Jack Ma, som visstnok skal være Kinas rikeste mann.

Men den uklare sikkerhetsloven gjør selv redaksjonen i en selverklært nøytral avis nervøs. 27. september har South China Morning Post en leder hvor dette kommer tydelig fram. De skriver at Hongkong fortsatt har et robust mediemangfold, men føyer til: «Måtte bare dette vare lenge.» – Her aner vi bekymring og usikkerhet bak ønsket.

Hong Kong continues to enjoy a robust and competitive media scene. Long may that last. But there is no room for complacency. The passing of a national security law and a new police definition of what constitutes “recognised media” have raised concerns and uncertainties.

27. september melder allmennkringkasteren i Hongkong (RTHK) at en sammenslutning av 70 nettaviser sier de vil fortsette å sende reportere ut i gatene til tross for at politiet nekter å gi dem akkreditering.

Vi møter alle det samme problemet, sier deres talsperson Bruce Lam. Hongkongs regjering eller Hongkongs politi prøver å stoppe oss fra å gjøre på-stedet-intervjuer. Dette er uakseptabelt.

RTHK har selv modige reportere, noe som tydeligvis blir et problem for dem. En av dem er Nabela Qoser, som er kjent for sine aggressive spørsmål til myndighetspersoner, bl.a. til Hongkongs leder Carrie Lam. Spesielt peker myndighetene på en pressekonferanse mens demokratiprotestene pågikk for fullt i fjor. Qoser ble anklaget for å være partisk og ble avhørt av politiet.

Saken ble henlagt, men blir nå tatt opp igjen etter at RTHK nå i september mottok en advarsel fra myndighetene om partiskhet i reportasjene fra demokratiopptøyene i fjor. Det har ført til at i stedet for fast ansettelse etter endt prøveperiode, har Qoser bare fått tilbud om en fire måneders forlengelse av prøveperioden. Allerede i slutten av september må hun svare på om hun vil godta forlengelsen. Hvis hun svarer nei, er hun i praksis oppsagt.

Fagforeningen protesterer, og en representant for Det demokratiske partiet, Lam Cheuk-ting, oppfordrer ledelsen i RTHK på det sterkeste til å ta vare på ytrings- og pressefriheten, bevare den redaksjonelle friheten og forsvare sine reportere og la dem utføre sine oppgaver profesjonelt og uavhengig.

“I strongly urge the senior management of RTHK to uphold the freedom of expression, freedom of the press and editorial autonomy, and to try to defend their professional reporters and journalists and let them to perform their duties professionally and independently,” Lam (Cheuk-ting) said.

Hong Kong Free Press (HKFP) tar 22. september inn en artikkel av en doktorgradskandidat som får skrive under pseudonym av sikkerhetsgrunner. Skribenten gir en oversikt over hva den nye sikkerhetsloven innebærer, og konkluderer slik:

Det blir nå mer og mer klart at Kina favoriserer et slags kolonistyre og ikke vil nøle med å «trekke sverd» mot avvikerne. Det er bare snakk om tid før Hongkong blir som en hvilken som helst annen taus, kinesisk by.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!