Anders Opedal, blir ny konsernsjef i Equinor fra 2. november, 2020. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor
Equinors nye toppsjef, Anders Opedal, varsler en tidoblet satsing på grønn energi, etter at han mandag ble annonsert som ny konsernsjef i det norske oljeselskapet Equinor. Spørsmålet er om Opedal sier dette for å tekkes de politiske strømningene.
– Vi skal tidoble produksjonen av fornybar energi innen 2026, trettidoble den innen 2035. Jeg mener vi må gjøre mer og er villig til å flytte kapital, sa Opedal på pressekonferansen der han ble presentert som ny konsernsjef.
Opedal, som tar over etter Eldar Sætre 2. november, ønsker dessuten store kutt i selskapets utslipp.
– I Norge planlegger vi å kutte de absolutte utslippene til nær null innen 2050. Jeg vil dra dette lenger, sa han. (NTB)
I pressemeldingen fra selskapet, skriver Opedal at han har tro på at selskapet evner å skape endring og fortsatt langsiktig verdiskaping for aksjonærene, også i en lavkarbonfremtid.
Sammen skal vi akselerere utviklingen av Equinor som et bredt energiselskap og vår vekst innenfor fornybar energi, sier Anders Opedal. (Equinor)
Det er lett for Opedal å si at Equinor vil fortsette å skape verdier for aksjonærene. Særlig fordi han snakker den største aksjonæren, nemlig den norske staten eller deg og meg, etter munnen. Mye ved Opedal og Equinors uttalte mål minner om et «elegant» bokholderi, der de rir to hester, samtidig.
Reduksjonen i utslipp fra oljevirksomheten er blant annet ment å skje gjennom milliardsatsningen på havvind-prosjektet Hywind-Tampen, der kostnadene, av Equinor, er beregnet til 4,8 milliarder kroner. Men, som regjeringen selv sier:
Det er fremdeles er et stykke igjen før flytende vindkraft er lønnsomt. Prosjektet har derfor vært avhengig støtte fra Enova og NOx-fondet. Det eksisterende virkemiddelapparatet, som inkluderer CO2-avgift, kvoteplikt, NOx-fondet og Enova-støtte, har vært utløsende for prosjektet. (Regjeringen.no)
Underskudd, men øker letebudsjettet for olje
Flere av de store oljeselskapene har gått på store underskudd etter fallet i oljeprisene, som delvis sammenfalt med korona-pandemien, som igjen resulterte i lavere etterspørsel etter olje.
Statoils nye sjef går dermed i takt med British Petroleum, som etter store tap, også varsler økt satsning på «grønn energi».
BP venter at selskapets olje- og gassproduksjon vil bli redusert med 40 prosent det neste tiåret. I løpet av samme periode planlegger selskapet å tidoble sine investeringer i fornybar energi og annen klimavennlig teknologi. (NTB/Document)
Forventer fortsatt stigende oljepriser
Selv om Equinor under avtroppende konsernsjef Eldar Sætre Mandagens uttalelser fra Opedal står i kontrast til at Equinor nylig oppjusterte sitt letebudsjett for 2020 med ti prosent, samt det faktum at selskapet forventer at oljeprisene vil stige i årene som kommer.
Mens Shell og Total skriver ned store verdier fordi de har nedjustert sine utsikter for oljeprisen, gjorde Equinor ikke noen lignende beregninger da selskapet nylig leverte kvartalstall. Equinor venter fortsatt at oljeprisen skal stige fra dagens 43 dollar fatet til rundt 80 dollar fatet i 2030.
Equinor leverte imidlertid også negative tall på bunnlinjen i andre kvartal, med et underskudd etter skatt på 254 millioner dollar, fra et overskudd på 1,48 milliarder dollar i samme kvartal ett år tidligere.
De krevende tidene gjør også at gjelden i mange oljeselskaper har økt, og den utgjør nå en større andel av selskapenes eiendeler enn tidligere:
- Shell har en gjeldsgrad på 32,7 prosent ved utgangen av andre kvartal, fra 28,9 prosent ved utgangen av første kvartal
- Total har en gjeldsgrad på 23,6 prosent, fra 21,3 prosent ved utgangen av første kvartal og 16,8 prosent ved utgangen av 2019
- Equinor har en gjeldsgrad på 29,3 prosent, fra 25,8 ved utgangen av første kvartal (E24)
Investorer bekymret
Nyheten om ny konsernsjef i Statoil Equinor har naturlig nok blitt behørig notert i finansmiljøene verden over. Ikke alle er like begeistret over den nye toppsjefens vurderinger, eller mer presist, over Equinors aksjepriser.
Equinor paid out more free cash flow than it generated – 194%, to be precise – last year, which we think is concerningly high. It’s hard to consistently pay out more cash than you generate without either borrowing or using company cash, so we’d wonder how the company justifies this payout level. (Simply Wall Street)
Slike bekymringer går muligens hus forbi i norske medier, men sikkert ikke i finansmiljøene som lever av å handle med aksjer. Og, selv om det ble sagt på pressekonferansen at Opedal vil få rundt ti prosent mindre i lønn enn avtroppende konsernsjef Eldar Sætre – han hadde en samlet lønn på 15,3 millioner kroner i 2019 – skal det ikke stå på lønnen, når Opedal tar over fra 2. november.
Anders Opedal vil motta en grunnlønn på 9,1 millioner kroner. Han vil inngå i ordningen for variabel lønn innenfor de rammer som tidligere er etablert for konsernsjefen i Equinor. Hans variable lønn vil ha en årlig målbonus på 25% (maksimum 50%) og langtidsinsentiver på 30% av grunnlønn. Pensjonsgivende inntekt vil begrenses til 12G. Han vil motta et fastlønnstillegg på 18% av grunnlønn i stedet for pensjonsopptjening over 12G. (Equinor)
Hva så med avtroppende konsernsjef? Jo, man kan vel si at 40 års tjeneste i det norske energiselskapet har betalt seg:
Eldar Sætre (64) har tilbrakt hele sitt yrkesaktive liv i Equinor, de siste 13 årene i konsernledelsen og de siste seks årene som konsernsjef. Det har gitt Sætre en pensjon de fleste kan se langt etter.
I årsrapporten for fjoråret sto Sætres pensjonsforpliktelser ved inngangen til 2020 oppført til 14,655 millioner dollar i nåverdi. I norske kroner utgjorde det da 129 millioner kroner. (Dagens Næringsliv – betalingsmur)
