Sveriges folkehelsesjef Johan Carlson, Socialstyrelsens sjef Olivia Wigzell, statsminister Stefan Löfven og beredskapssjef Dan Eliasson orienterer om koronaepidemien i Stockholm den 15. mars 2020. Foto: Janerik Henriksson / TT via Reuters / Scanpix.
Nye analyser viser at Sverige kan stå overfor et dypere økonomisk tilbakeslag enn Danmark og Norge.
Sverige har vakt internasjonal oppsikt med sin koronastrategi.
Mens andre europeiske land gikk inn for drastiske nedstengninger, valgte Sverige å legge til side de mest inngripende tiltakene og holde skoler og utesteder åpne.
Til tross for dette viser nye økonomiske analyser at Sverige ligger an til å bli hardere rammet av krisen enn naboland som Danmark og Norge.
Vårprognose
Det er i EU-kommisjonens nye vårprognose for den økonomiske utviklingen i Europa forskjellene kommer fram. Og tallenes tale er klar.
Sverige ligger riktignok an til å gjøre det bedre økonomisk enn snittet av medlemsland i EU. Men ifølge prognosen står landet overfor et BNP-fall på hele 6,1 prosent i år.
I Danmark er det til sammenligning ventet at bruttonasjonalproduktet vil falle med 5,9 prosent, mens det i Norge er ventet et fall på 5,5 prosent.
Mønsteret er det samme for arbeidsløsheten. Den ventes å stige til 9,7 prosent i Sverige i 2020. Sverige vil dermed ligge høyere enn snittet i EU.
I Danmark er det til sammenligning ventet en arbeidsløshet på 6,4 prosent og i Norge 7,1 prosent.
Kraftig brems i forbruket
EU-kommisjonen viser i sin analyse til at frykt for smitte kombinert med råd fra myndighetene om å begrense den sosiale kontakten har ført til et brått fall i privat forbruk i Sverige.
Sveriges Riksbank har i sine egne scenarioer lagt til grunn et fall i forbruket innenfor turisme, restaurant- og kafébesøk og idretts- og kulturarrangementer på så mye som 70–90 prosent fra begynnelsen av året til slutten av april. I tillegg har handelen med varer som klær og biler bremset kraftig opp.
Samtidig har krisen forstyrret produksjon, forsyningslinjer, handel og investeringer.
Den svenske regjeringen har pøst på med penger for å dempe de økonomiske skadevirkningene av krisen. Det må i stor grad finansieres med lån.
Sveriges statsgjeld ventes derfor å øke fra 35,1 prosent av BNP i fjor til 42,6 prosent i år.
Forskjellene forsterkes
EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni har gjort det klart at EU nå er inne i den dypeste resesjonen i unionens historie. Og resesjonen rammer ujevnt på tvers av kontinentet.
Det er spesielt tre faktorer som påvirker hvor hardt krisen rammer økonomisk:
* Det ene er hvor hardt rammet de ulike landene er av selve viruset.
* Det andre er hvor avhengig økonomien er av turisme.
* Det tredje er hvor store økonomiske muskler de ulike landene har til å gjennomføre tiltak for å dempe skadevirkningene.
Konsekvensen, advarer EU-kommisjonen i sin rapport, er at krisen bare forsterker de økonomiske forskjellene mellom land i nord og land i sør.
Prognosen viser at Hellas, Italia og Spania ligger an til å oppleve de hardeste økonomiske tilbakeslagene, alle med et fall i BNP i 2020 på mer enn 9 prosent.
(©NTB)
