Egeland i Amman 2. mars. Egeland er nå generalsekretær i Flyktninghjelpen. Foto: Heiko Junge/Scanpix

Jan Egeland ber om at Venezuelas sperrede midler i utlandet frigis for å kunne settes inn mot corona-epidemien. Det er snakk om 750 millioner dollar.

Men Egeland overser et fundamentalt problem: Kan regimet nyttiggjøre seg pengene? Er det noen grunn til å tro at regimet kommer til å bruke pengene på befolkningen?

Her er status for sykehusene:

En undersøkelse utført av organisasjonen Doctors for Health i fjor, viste at hvert femte sykehus i landet ikke hadde vann i kranene, og at over 60 prosent av sykehusene hadde hatt problemer med strømforsyningen.

For at myndighetenes frosne midler i utlandet skal kunne frigis, må regjeringen og opposisjonen bli enige og overtale sine respektive støttespillere i utlandet til å gi grønt lys.

– Det vil kreve en større diplomatisk innsats fra russerne og kineserne på den ene siden, og USA og europeiske regjeringer på den andre siden. Men nå er det på tide å sette hensynet til mennesker foran politikken, sier Egeland. (NTB)

Egelands krav gjelder fremst USA, som blir bedt å sette menneskene først. Men hva med Maduros regime? Setter det behovene til befolkningen først? Når hvert femte sykehus mangler rennende vann har det ikke noe med sanksjonene å gjøre. Det skyldes regimets vanstyre, at befolkningen ikke betyr noe.

Det er hovedproblemet.

 

 




Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.