Gjesteskribent

En stengt frisørsalong i Trondheim den 20. mars 2020. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

Norge gjennomlever den verste økonomiske nedturen etter andre verdenskrig. Tiltakene som helsemyndighetene og regjeringen har satt inn, er viktige for å begrense smitte i befolkningen og kollaps av helsevesenet. Sjelden har setningen å sitte rolig i båten hatt større betydning.

«Medisinen» staten gir samfunnet i denne perioden, har en lei bivirkning, nemlig at flere tusen bedrifter har mistet etterspørselen og dermed omsetningen over natten. Kundene som har vært der, er borte. Liten eller stor bedrift – dette rammer de ansatte i disse bedriftene, noe man ser på antallet dagpengesøknader til NAV. Permitteringsregler, momsterminer og forskuddsskatterminer er utsatt samt at arbeidsgiveravgiften er satt ned med 4 %.

På kort sikt hjelper dette bedrifter, men endrer ikke på bildet – at omsetningen fra den ene dagen til den andre er pist borte. Moms og forskuddsskatt skal fortsatt betales. I tillegg til at etterspørselen har stoppet opp, vil man få en effekt av at importbedrifters innkjøp av varer blir dyrere. Dette rammer både likviditeten og fortjenesten til de som importerer i euro eller dollar. Varene ut til forbruker kommer derfor til å bli dyrere. Dette i kombinasjon med at kjøpekraften mest sannsynlig går ned bidrar til enda større press på bedriftene.

Alle bedrifter rammes av krisen, men kanskje mest av alt de tjenesteytende bedriftene. Forsvinner brorparten av disse, sitter vi igjen med mangel på produksjonskapasitet og forbrukerkraft som kan bidra å bygge opp tjenestesektoren og økonomien igjen, slik den var før pandemien.

Regjeringen var tidlig ute med forslag om å tilby statsgaranterte lån til bedrifter. Det er prisverdig at staten garanterer lån til bedriftene, men faren ved at slikt tiltak er at eierne setter seg i dyp privat gjeld. Problemet er ikke egenkapital, men at omsetningen er forsvunnet.

Hvordan etterspørselssituasjonen blir etter pandemien er over i Norge vet man ikke, og selv om lånet er statsgarantert gir ikke bankene lån uten at det stilles sikkerhet i en eller annen form. For de fleste bedriftseierne vil denne garantien bety pant i fast eiendom, de færreste har andre midler de kan stille med.

Det en bedriftseier bekymrer seg om, er å kunne holde ut og ikke gå konkurs før krisen er over. En bedriftseier må kunne betale sine faste kostnader, husleie, strøm, leie/leasing av produksjonsutstyr osv. Risikoen er stor for at vi sitter igjen med en privat sektor som er forgjeldet, og en massearbeidsløshet som vi ikke har sett tidligere. Da vil en bedriftseier i tillegg til redusert omsetning også slite med gjeld i lang tid etter. Blir faste kostnader dekket inn, kan oppstart gå hurtigere etter at krisen er over, uten at eieren har lånt til pipa for å redde bedriften sin.

Bare for å illustrere: Goldman Sachs tror på en reduksjon i USAs BNP på 24 prosent. En slik reduksjon er veldig mye verre enn depresjonen på 30-tallet. Det statsgaranterte lånet skal fortsatt betales tilbake, men det er ikke sikkert at kundegrunnlaget i kjøpekraft er der etter at krisen er over, noe som er bedriftens grunnlag for å betale lånet tilbake. Faren for at mange ikke kan betjene lånet de har tatt opp for at bedriften skal overleve, er stor, og konsekvensen av dette er negativ for samfunnet.

Som en av mange tusen andre driver jeg egen bedrift. Det er prisverdig at regjeringen har besluttet å garantere for lån til små og mellomstore bedrifter (SMB-er). Krisen vi opplever er uten sidestykke i verdenshistorien. Derfor er det en smule umusikalsk at bedriftseieren skal sette seg i personlig gjeld for å kunne dekke inn faste kostnader for bedriften sin.

Situasjonen er ekstraordinær, og det krever ekstraordinære tiltak. Jeg oppfordrer Stortinget og regjeringen om å vurdere tiltak der formålet er at staten dekker inn SMB-enes faste kostnader, inntil en normal situasjon er opprettet. Danmark har innført en slik ordning. Norge må nå gjøre alt for å redde SMB-sektoren. At disse overlever er viktig for å redde oss fra en langvarig økonomisk nedtur, kanskje en depresjon. Statsgaranterte lån til SMB-ene er ikke nok.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!