Tor G. Jakobsen og Øyvind Eikrem. Foto: NTNU og Wikipedia.

Forsker Nina Jon ved Politihøgskolen mangler grunnlag for å avvise kulturforskjeller som noe av forklaringen på at lovbrudd forekommer mye hyppigere hos bestemte innvandrergrupper, hevder to vitenskapelig ansatte ved NTNU i en debattartikkel i VG.

Det er professor i statsvitenskap Tor G. Jakobsen og førsteamanuensis i psykologi Øyvind Eikrem som hevder at Jons kommentarer til de nye SSB-tallene om innvandrere og kriminalitet er «svakt empirisk forankret».

For Eikrems vedkommende handler det om et aldri så lite comeback i denne debatten, etter at han ble gjenstand for sosiale sanksjoner ved universitetet fordi han hadde gitt et intervju til Resett i forbindelse med dobbeltdrapet i Prinsens gate i Trondheim i 2018, der han fastslo at unge menn fra Afghanistan vokser opp i en voldskultur.

Jakobsen og Eikrem fyrer av en bredside mot faget kriminologi, som i praksis anklages for politisk motivert intellektuell uredelighet:

Kriminologifeltet har tendert til å tone ned funn som viser at noen grupper har høyere rater av rapportert kriminalitet. Dette har sin bakgrunn i sosiopolitiske realiteter i USA ved forrige århundreskifte. Denne nedtoningen av gruppeforskjeller fortsatte i studier også etter 1970. Men innenfor mindre politisk sensitive fagretninger har kulturelle faktorer stått stødig som en robust forklaringsfaktor.

De andre fagretningene konkluderer helt annerledes enn kriminologien:

Det finnes globale data samlet inn over lange tidsrom som viser at det foreligger kulturelle soner med distinkte verdisystemer. I psykologi og antropologi ser man mange eksempler på store forskjeller i vold og kriminalitet på tross av komparativ likhet i økonomiske og sosiale systemer.

Kriminologien viser gjerne til økonomi og sosial marginalisering som avgjørende forklaringsfaktorer, men erfaringsgrunnlaget peker i en annen retning:

Sosialt og økonomisk like samfunn kan vise til en betydelig variasjon med tanke på volds- og kriminalitetsgrad mellom ulike grupper. Man trenger ikke gå lenger enn til kriminalitetsstatistikk for fattige Vest-Virginia, som plasserer seg under det amerikanske gjennomsnittet.

Det Jon og andre tilhengere av dette tynnslitte paradigmet gjør, er simpelthen å se bort fra slike realiteter. Hvis argumentet hennes var rett, ville man ikke observere den virkeligheten man gjør, konkluderer Jakobsen og Eikrem, som mener Jon legger ansvaret for kriminaliteten på samfunnet istedenfor forbryteren.

Avslutningsvis antyder de at forskeren ved Politihøgskolen er dogmatisk:

Forklaringer på menneskelig atferd vil alltid være sammensatt hvor ulike faktorer kan (og bør) trekkes inn. Det å avvise at kulturelle faktorer kan være en sentral del av forklaringen på de betydelige forskjeller som er dokumentert i kriminalitet blant grupper her til lands er i beste fall besynderlig.

En liten hær av kriminologer og sosiologer har lenge vært toneangivende ved Politihøgskolen, og har således bidratt til å tåkelegge den voldsomme overrepresentasjonen på kriminalstatistikken blant enkelte innvandrergrupper.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂