Gjesteskribent

Foranledningen til denne kommentaren av Pernille Dahl Johnsen er en sak fra NRK med tittelen Kommunetopp får advarsel etter ansettelser av datter, svigersønn og forlover. Den omhandler hvordan Oslo kommunes regler gjentatte ganger ble brutt da både datteren, svigersønnen og forloveren til direktør Per Morten Johansen i Omsorgsbygg ble ansatt. Per Morten Johansen er broren til Raymond Johansen. Terje Rød-Larsens dobbeltmoral som president i tankesmien International Peace Institute (IPI) som håvet inn millioner fra Jeffrey Epstein i tillegg til norske skattekroner er også en del av bakteppet.

Simen Sandelien skrev på sin Facebook-vegg:

Det er veldig problematisk med en så mild reaksjon på offentlig nepotisme.

Det handler ikke om at jeg liker å se en Ap-mann steke i sitt eget fett, men om den uheldige signaleffekten av å reagere så mildt som dette.

Francis Fukuyama omtaler offentlig institusjonell nepotisme som en av de mest sentrale årsakene til politisk forfall. Forfall som igjen er veien til staters undergang.

Offentlig nepotisme er derfor en systemisk fiende som må bekjempes og tas på alvor.

Tidligere hadde vi i Norge drahjelp av en kristenprotestantisk tro som kanskje bidro til å dempe tilbøyeligheten mot nepotisme. Der Gud så alle våre synder. Slik er det ikke lenger i samme grad.

Da blir det desto viktigere å reagere resolutt og tydelig overfor de syndene som vi tross alt avdekker og ser med våre egne øyne.

For å demonstrere overfor hverandre hvor problematisk og undergravende slik adferd er. Problematisk og undergravende, men også forlokkende og menneskelig.

Derfor må loven være streng og reaksjonene være utvetydige.

Fra boken Political order and political decay (Fukuyama):
«Natural human sociability is based on kin selection and reciprocal altruism – that is, the preference for family and friends. While modern political orders seek to promote impersonal rule, elites in most societies tend to fall back on networks of family and friends, both as an instrument for protecting their positions and as the beneficiaries of their efforts. When they succeed, elites are said to “capture” the state, which reduces the latter’s legitimacy and makes it less accountable to the population as a whole. Long periods of peace and prosperity often provide the conditions for spreading capture by elites, which can lead to political crisis if followed by an economic downturn or external political shock.»

Til dette kommer Pernille Dahl Johnsens glitrende kommentar som hun lar oss gjengi her:

Saker som dette, og den om Rød Larsen som håver inn millioner fra felleskassen på hykleriet sitt, er noe av grunnen til at jeg – som har vært en prototypisk venstresidevelger hele mitt voksne liv; vokst opp i et Arbeiderpartihjem, har flere års universitetsstudier innen humaniora, er kunstner av yrke – ikke føler meg hjemme på venstresiden lenger: De mente ikke det de sa.

-De sa de ville bekjempe griskhet – men viste seg å bare være misunnelige på de rike og var nøyaktige like skamløst griske selv. Se for eksempel på NRK-sjefen som raner til seg 3 millioner fra felleskassen i lønne til seg selv. Hvordan sover han om natten?!? Eller Rød-Larsen. Gudhjelpemeg, jeg trodde oppriktig mannen var en helt.

-De sa de var for likestilling – men sviktet guttene fullstendig når det nå er DE som taper i skolen

-De sa de var for likestilling – men fremmer nå konsekvent de mest kvinneundertrykkende plagg verden noen gang har kjent

-De sa de var for at fedre skulle engasjere seg aktivt i barna – men gir f i at fedre nå er i ferd med å skrives ut or saga fullstendig

-De har bekjempet autoritær, tordentale religion, men er nå nyttige idioter for en religion som er mye mer totalitær enn kristendommen

-De sa de var for ytringsfrihet – men er nå frontforkjemperne for hatparagrafen

-De sa de var imot rasisme, men forfekter nå identitetspolitikk som er mer rasistisk enn noe annet vi har sett på lenge

-De sa de var for motstemmer mot den toneangivende eliten, men nå som de selv utgjør den toneangivende eliten er ingen mer aggressiv overfor annerledes tenkende, og bruker skitnere triks, enn dem

-Gro sa det er typisk norsk å være god – mens en hovedpilar i hele hennes prosjekt var å forandre den norske folkesjela, indoktrinere oss

-De sa de var for at alle skulle få leve ut og bevare sin kultur – men ikke vi nordmenn, for vi er visst det eneste folkeslaget på jorda som ikke har kultur. Jeg hørte nettopp en arkeolog på radioen som sa at vi nordmenn ikke hadde noe eget, alt vi har har vi fått utenfra. Ikke et ord om vi hadde ytringsfrihet før de fleste andre, at vi har hatt likeverd mellom kjønn lengre enn alle, at vi har ett av verdens eldste, kontinuerlige demokrati, og at resten av Europa har fått denne folkefriheten fra tyranni fra oss og ikke omvendt, ifølge blant annet maktfordelingsprinsippets far, Monte-fucking-squieu, himself.

-De sa vi skulle hjelpe flyktninger – men fører en politikk som bare redder en håndfull av de minst hjelpetrengende, mens de faktisk nødlidende får seile sin egen sjø i nærområdene. De gir egentlig f i nødlidende mennesker.

Mitt problem er følgende: Hvem skal jeg stemme på? Jeg finner ikke ETT parti som én gang er NOGENLUNDE fornuftig på i alle fall de tre-fire viktigste punktene.

Når jeg tar partibarometre, lander jeg som oftest på Sp. Men jeg kan ikke stemme på dem, for jeg vil for enhver pris ikke hjelpe til å få Jonas Jeg-gir-blaffen-i-den-viktigste-friheten-nemlig-selve- grunnpilaren-for-alt Gahr Støre til statsminister.

 

Document kommenterer:

Pernille Dahl Johnsen driver det profesjonelle scenekunstkompaniet Johnsen & Johnsen produksjoner SA.

Hennes verk «Et Unikt Menneske» er nettopp valgt ut av Storbritannias viktigste teaterforlag til å bli publisert som 1 av de 6 mest interessante norske samtidsverker. Se omtale av stykket her.

 

 

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!