Sakset/Fra hofta

– Dommen er sonet og den saken er oppgjort, sier Akar Aziz. (Privat foto).

Akar Aziz kjemper mot å bli utvist fra Norge, og mener dommen for kidnapping og ran er sonet og oppgjort.

For offeret er ikke saken oppgjort og ferdig; han utviklet posttraumatisk stresslidelse.

Sammen med en kamerat kidnappet, slo og ranet Aziz en mann i april 2015. Kidnappingen varte i elleve timer. Aziz holdt en tapetkniv mot halsen på ransofferet, viste ham et bilde av et barn som stod ham nær og sa: «Trenger jeg si mer?»

I skrivende stund har 3.275 personer undertegnet en protest mot at Akar Aziz skal sendes ut av landet. Teksten som ledsager underskriftsaksjonen på underskrift.no beskriver hvor «omsorgsfull, omtenksom og god mann» han er, men har ikke funnet plass til ett eneste ord om grunnen til at den irakiske kurderen er vedtatt utvist fra Norge: Han er dømt for kidnapping og grovt ran.

Og dette var ikke Aziz’ første ransdom.

Document skrev i går om Akar Aziz’ utvisningssak: Dømt for grovt ran og kidnapping – nå er han «knust» over at han er utvist fra Norge.

Her fremkom det at Aziz’ advokat Adrian Norense Idehen synes det er «hjerterått og brutalt» at han skal sendes ut av Norge.

Stavanger Aftenblad, som var først med å omtale saken, fokuserer på at Aziz har små barn, men har ikke villet fortelle sine lesere detaljene fra den andre siden av saken, den som var årsaken til utvisningsvedtaket.

Document har lest dommen fra Stavanger tingrett, hvor det ikke tegnes et bilde av en kjærlig småbarnsfar – for å si det mildt.

9. april 2015 klokken 3 om natten oppsøkte Akar Aziz sammen med en kamerat en mann i Sola kommune i hans hjem. De ranet ham for flere eiendeler og penger. De slo ham og tvang ham med på flere rundturer i Sola og stavangerområdet for å skaffe både penger og varer ved å ta ut penger og kjøpe diverse varer.

Under en av kjøreturene holdt Aziz en tapetkniv mot halsen på fornærmede.

Hjemme i fornærmedes hus igjen viser Aziz igjen frem kniven, uten å holde den mot fornærmede. Ranerne prøver å overføre 100.000 kroner via nettbank.

Etterpå tvinger de fornærmede ut på ny kjøretur for å prøve å få tatt ut penger og kjøpe varer i Stavanger sentrum.

I bilen på vei tilbake blir fornærmede slått igjen. I fornærmedes bolig lykkes de med få overført 12.000 kroner fra fornærmedes konti til hans brukskonto. Deretter bærer det ut på tur igjen, denne gang til Madla Amfi, hvor de tar ut penger og kjøper varer for tilsammen 13.000 kroner.

Igjen returnerte de tre til fornærmedes bopel, hvor Aziz tok flere av fornærmedes eiendeler. Fra dommen:

Ved denne anledningen tok Aziz frem et bilde av fornærmede med ei lita jente som Aziz trodde var fornærmedes datter, han holdt det opp mot fornærmede og sa noe slikt som: «Trenger jeg si mer?», noe fornærmede oppfattet som en trussel.

Etter dette drar de en siste gang til Madla Amfi, før de lar fornærmede gå.

Kidnappingen, eller frihetsberøvelsen, varte i elleve timer, fra omlag klokken 3 til 14.

Retten finner det etter ovennevnte at de handlinger [N.N.] og Aziz har begått i fellesskap er ran etter straffeloven (1902) § 267 andre ledd. De har begge hatt vinnings hensikt, og de har begge benyttet tvangsmidler som nevnt i første ledd ved å øve vold ved slag, true med tapetkniv og indirekte true med ovennevnte bilde. Deres opptreden vurdert samlet sett, gjennom den frihetsberøvelse de har påført fornærmede, innebærer også trusler som har fremkalt alvorlig frykt for vold mot fornærmede. Retten finner det klart at ranet av disse grunner er å anse som grovt, jf. straffeloven (1902) § 268 andre ledd. [N.N.] og Aziz har berøvet fornærmede friheten over en periode på 11 timer mens hele hendelsen pågikk. Forholdet rammes av straffeloven (1902) § 223 første ledd. Retten finner at begge har
handlet forsettlig. Retten ser bort fra at [N.N.] og Aziz var ruset, jf. straffeloven (1902) § 40 første ledd.

Under ransaking hjemme hos Aziz noen dager etter ranet ble det funnet nesten 60 gram cannabis, samt diverse dopingmidler. Han ble dømt også for dette.

Retten konstaterer at fornærmede har opplevd hele hendelsen som «særdeles skremmende», og at den vil prege ham i lang tid fremover.

Ved straffeutmålingen tar retten utgangspunkt i handlingens samlede grovhet, der de to tiltalte i fellesskap holdt fornærmede i sin varetekt fra 3-tiden natt til torsdag frem til 14-15-tiden om ettermiddagen samme dag. Fornærmede ble under denne perioden slått tre ganger og truet på halsen med en tapetkniv, og han ble tatt med på en rekke turer til forskjellige steder for å ta ut penger og kjøpe varer fra hans minibankkort og kredittkort. At fornærmede ikke maktet å stikke av skyldes etter rettens vurdering at han var livredd for hva som da ville skje. Fornærmedes frykt var i tillegg til volden, begrunnet i Aziz uttalelse underveis om at fornærmede var ferdig om de ikke fikk penger, og ble også bekreftet av at Aziz, siste gang de var hjemme hos fornærmede, holdt opp et bilde av et barn som stod fornærmede nær og sa: «Trenger jeg si mer!». Retten finner det utvilsomt at fornærmede har opplevd hele hendelsen som særdeles skremmende, og at den vil prege ham i lang tid fremover. Det sentrale for straffeutmålingen blir fornærmedes opplevelse av angst, hjelpeløshet og manglende kontroll, forsterket av den vold som faktisk ble utøvd. Retten finner støtte for dette i Høyesteretts uttalelse i Rt. 2011 side 407 avsnitt 15. Retten legger også til grunn at handlingene har skjedd som ledd i en privat rettshåndhevelse, og viser igjen til uttalelsen i retten fra Aziz om at det var to forskjellige opplegg, underforstått at [N.N.] og Aziz hadde noe uoppgjort med fornærmede utover å skaffe penger til [N.N.].

Handlingene er særdeles alvorlige, skriver retten.

Retten vurderer hendelsesforløpet i sammenheng som særdeles alvorlige handlinger, der fornærmede ble utsatt for grovt ran og frihetsberøvelse i over 11 timer, som medførte at han ikke kom seg på arbeid den dagen. Selv om den vold som faktisk ble utøvd var av mindre alvorlig karakter, begrunner sterke allmennpreventive hensyn en streng reaksjon. Retten legger til grunn at utgangspunktet for straffeutmålingen vil være fengsel et sted mellom ett og halvannet år.

Retten påpeker at det er skjerpende at Aziz er tidligere domfelt for ran.

Overfor Akar Aziz er det heller ingen personlige omstendigheter som tilsier en lavere straff eller at noen del av den gjøres betinget. Retten har i skjerpende retning vektlagt at han tidligere er domfelt for ran. Straffeloven (1902) § 61 første ledd gis anvendelse. I formildende retning har retten hensyntatt at han et stykke på vei har gitt en uforbeholden tilståelse, slik at han er innrømmet en viss straffenedsettelse etter straffeloven (1902) § 59 andre ledd. Narkotikaforholdet vil isolert medføre en kortere ubetinget reaksjon. Straffeloven (1902) § 62 første ledd er anvendt. Dopingforholdet er bøteforhold, som anses som skjerpende omstendighet, jf. straffeloven (1902) § 63 andre ledd

Fornærmede ble ikke fysisk skadet som følge av ranet og kidnappingen, fastslår retten, som imidlertid konstaterer at han har utviklet
klare tegn på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), beskrevet av slik av psykologspesialist Anthony Hawke:

«Han mistet en grunnleggende trygghet som gjør det vanskelig å være uavhengig av andre. Et selvstendig liv tok raskt slutt. Han sliter med betydelige søvnproblemer og med angst. Han isolerer seg og er redd for å gå ut alene eller med venner. Han bebreider og forakter seg selv for at han ikke gjorde mer for å forsvare seg under ranet og gisselaksjonen.»

Retten konkluderte med at aktors straffepåstander for Akar Aziz og hans medtiltalte var passende og de ble dømt til henholdsvis ett år og ett år og to måneders fengsel. Oppreisningserstatningen ble satt til 60.000 kroner.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Les også