Troll A-plattformen i Nordsjøen. Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass / Wikimedia Commons.

Flere partier går nå inn for å avvikle oljenæringen i løpet av de neste femten årene eller deromkring. Arbeidsplassene som i dag lever på oljen, skal ifølge disse partiene erstattes av «grønne jobber». Er dét så enkelt, da?

Ingen, unntatt noen i MDG, er i tvil om at oljenæringen er svært lønnsom for Norge. Men hvor lønnsom? Det følgende er et forsøk på å tallfeste eller anskueliggjøre dette.

Oljen gir først og fremst store skatteinntekter. SSB har tall for både utlignet skatt og antall sysselsatte fordelt på næring (tabell 07603 og 07984). Hvis vi bygger på disse tallene og inndeler norsk arbeidsliv i tre sektorer, får vi denne oversikten:

Dette er 2017-tall, som er siste år med tall for begge tabeller. Sektoren «Øvrige» er all privat og offentlig virksomhet unntatt olje/gass og offentlig administrasjon.

Kolonnen til høyre viser tydelig at hver arbeidsplass i oljen er veldig mye mer lønnsom for staten, målt i hvor mye selskapsskatt den genererer, enn øvrig virksomhet. I 2017 var oljenæringen 42 ganger mer lønnsom enn gjennomsnittsbedriften utenom olje.

Skatteinntektene fra oljen har naturlig nok en viss kobling til oljeprisen, så det er ikke slik at tallet er 42 hvert år – noen år har oljenæringen vært rundt 100 ganger mer lønnsom. Og det er umulig å si noe om fremtiden, siden ingen klarer å forutsi oljeprisutviklingen.

Det er ikke bare de ansatte i selve olje- og gassvirksomheten som er lønnsomme. Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår at antall direkte og indirekte sysselsatte i petroleumsnæringen var 170.200 i 2017. Det er, som vi ser, et mye høyere tall enn i tabellen ovenfor, siden de indirekte sysselsatte ikke er inkludert der.

Om vi i stedet ser på hvor mye disse 170.000 genererer i inntekt for staten, basert på Nasjonalbudsjettet 2020, blir lønnsomheten pr. person et tall i samme størrelsesorden som i tabellen ovenfor (ca. 1,3 millioner kr).

Konsekvenser av å fase ut oljenæringen
Hvis oljesektoren og tilknyttede næringer forsvant, måtte arbeidsplassene enten erstattes av noe som er like lønnsomt som oljen, eller erstattes av ca. 7 millioner arbeidsplasser av normal lønnsomhet, om 2017-tallene legges til grunn. Ingen av alternativene er sannsynlige.

Hvis oljesektoren forsvant, og alle arbeidsplassene der ble erstattet av noe med tilsvarende lønnsomhet som øvrig næringsliv (målt i selskapsskatt), ville staten få et årlig inntektsbortfall på ca. 70 milliarder. La oss bruke dette som et svært optimistisk anslag, siden vi ser bort fra tilknyttede næringer. Det reelle bortfallet kunne bli mer enn dobbelt så stort.

Men selv 70 milliarder er mye mer enn forsvarsutgiftene (49 milliarder), dobbelt så høyt som høyere utdanning (35 milliarder) og 16 % av utgiftene til Folketrygden.

En slik inntektssvekkelse er nødt til å gi nedskjæringer i velferd og trygghet, samt økning i skatter, altså dårligere levestandard for alle.

Men blir det mindre CO₂?
De som vil ha vekk oljen, er svært opptatt av CO₂. Det er mye derfor de vil ha oljen vekk, selv om norsk oljeproduksjon slipper ut klart mindre CO₂ enn øvrige produsenter.

Hvis Norge stenger oljekranene i morgen, vil Saudi-Arabia og andre bare åpne sine kraner et lite hakk til, og bortfallet fra Norge er kompensert på et blunk. Den eneste forskjellen er at CO₂-utslippene går opp globalt.

Oljealderen er ennå ikke over. Med sterk global befolkningsvekst er det lite som tyder på at etterspørselen etter fossile energikilder blir borte med det første, så lenge det ikke finnes gode alternativer som kan overta.

Så om oljeskeptikerne får det som de vil, ender Norge opp med svekkede statsinntekter og påfølgende velferdskutt og skatteøkninger, pluss at verdens CO₂-utslipp øker. Hva er det som er så bra med den løsningen? Det pussige er at stadig flere velgere svermer for partiene som vil drive oss til armod. Er vi en nasjon av selvplagere?

Hva er planen?
MDG m.fl. er kanskje ikke enig i at Norge blir fattigere av deres politikk. Men hvordan har de tenkt å gjennomføre utskiftningen av olje med noe annet? MDGs program har satt opp seks punkter, hvorav fire kun handler om stans av olje-/gassutvinning. De to andre punktene er:

– Satse målrettet på omstilling av kompetanse og teknologi i olje- og gassindustrien og leverandørindustrien.

– Gi gode skattevilkår til grønne næringer inspirert av dagens fordeler til olje- og gassindustrien.

Det første punktet er så ullent at det er bortimot null verdt, men ordet «målrettet» indikerer at politikere med liten eller ingen næringslivserfaring vil plukke ut virksomhet som skal få fordeler i konkurransen – det er ingen grunn til å tro at det vil gå bra, det er vel nok å nevne vindkraft.

Det andre punktet representerer utgifter for staten, ikke inntekter. Og hva som ligger i «grønne næringer», er ikke opplagt, det blir nok gjenstand for politikerskjønn. Så det finnes med andre ord ingen plan for å skape svært innbringende arbeidsplasser til erstatning for dem som skal forsvinne. Planen må derfor være at vi skal ned i levestandard. Det er jo lov å ha det som mål, men da bør man si det klart og tydelig.

Overlat det til markedet og teknologiutviklingen
Oljen vil bli mindre viktig etter hvert som teknologiske nyvinninger gjør den overflødig på stadig flere områder. Men det må være bedre å overlate denne overgangen til markedet, vitenskapen og ingeniørene, noe som lettest lar seg gjøre i en god og velfungerende økonomi.

Bare for å ta et eksempel: Seilskipene ble ikke avleggs i sjøtransport fordi de ble avkrevd seilavgift eller noe slikt – de tapte mot dampskipene fordi den nye teknologien var bedre, noe som ble oppnådd helt uten subsidier. Markedet valgte damp fremfor seil i stadig økende grad, fordi det lønte seg.

Kjøp T-skjorten «for en bilfri & varmere by» her