Lysreklame for Aftenposten på taket av Høyres Hus i Oslo sentrum. Foto: Stig Rune Pedersen / Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0.

I oktober tok Aftenposten det de kaller «et oppgjør med avisens journalistikk og holdninger fra 1930-tallet og til 1945, en skamplett på avisens historie». Det kunne trenges. Det ble gjengitt eksempler på ufyselige tegninger og beskrivelser av jøder. Men man tok intet oppgjør med de siste tiårs rikelige omtale av jødenes land Israel og israelere. Intet om hvordan avisen i tiår etter tiår har arbeidet for å gjøre avisens lesere til Israel-hatere, ved sterkt ensidig vinklede reportasjer og artikler i Israels disfavør. Viktig bakgrunnsinformasjon og historiske og dagsaktuelle fakta har systematisk vært utelatt. Selvfølgelig farger slik fremstilling våre oppfatninger og holdninger, ikke bare til Israel, men også til jøder generelt. Som konklusjon på oppgjøret slo avisen fast: «Jødehatet kommer nok en gang til overflaten, også i Norge. Det mørkeste kapitlet i Aftenpostens historie skal hos oss brukes til en daglig påminnelse om hvilke verdier som kan stå på spill. Og hvor galt det kan gå om disse sviktes.» Store ord. Hva har de ført til?

Ellen Holter

Oslo

Innlegget ble refusert av Aftenposten

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!