Sakset/Fra hofta

Anette Trettebergstuen (Ap) uttrykker forakt for hva hun kaller noen menneskers forvrengte menneskesyn. Hvorfor brukes ikke samme harde retorikk mot et tilsvarende forvrengt menneskesyn i visse innvandrede kulturer? Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Justisminister Jøran Kallmyr blir nå bedt om å sørge for bedre rettssikkerhet for utenlandske kvinner i ekteskap med det som kalles norske menn. I denne sammenhengen betyr «norsk mann» en etnisk norsk mann, og ikke en norsk statsborger med innvandrerbakgrunn.

«Antallet som opplever det motsatte [vold og degradering i ekteskap med norske menn] er imidlertid så høyt at Svein Gjerseth (leder for Krisesenteret i Telemark) mener noen må si fra.»

Hvor høyt er dette antallet?

Gjerseth opplyser at for Krisesenteret i Telemark dreier dette seg om ti personer i året.

Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl​​ har på oppdrag fra NRK vært i kontakt med sentre over hele landet. Her vises det til en enkelthistorie, men Smaadahl oppgir ingen tall fra sentrene over hele landet, som hun har vært i kontakt med.

Andre tall oppgis ikke.

At dette er et omfangsmessig stort problem har en altså bare NRK, Smaadahl og Gjerseths ord for.

Antall vil aldri kunne bagatellisere denne type vold og nedverdigende behandling, men det er grunn til å etterlyse dokumentasjon når problemet fremstilles som et ikke bare overgrep overfor ofrene, men også som et omfattende samfunnsmessig problem.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved hvorfor dette fremstilles som noe som kun gjelder etnisk norske menns ekteskap med utenlandske kvinner?

Hvorfor rettes ikke tilsvarende oppmerksomhet og sanksjoner mot tilsvarende henting av og vold mot partner blandt innvandrere? Hvorfor beskrives ikke dette som et tilsvarende omfattende samfunnsmessig problem?

I NRKs presentasjon av saken gir APs Anette Trettebergstuen​​ uttrykk for aversjon mot det hun kaller noen menneskers forvrengte menneskesyn.

Hvorfor brukes ikke tilsvarende ramme retorikl overfor et tilsvarende forvrengt menneskesyn som kommer til uttrykk i visse innvandrede kulturer?

I mine øyne fremstår ikke utspillet som noe annet enn en gruppe aktivisters ønske om å få retttet sanksjoner mot etnisk norske menn.

Men hvordan ser de for seg at en skal utarbeide et regelverk som beskytter utenlandske ektefeller mot vold og degradering fra deres etnisk norske ektefelle – men som ikke også samtidig vil omfatte samme type vold og degradering som det utenlandske ektefeller opplever i ekteskap med innvandrere i Norge?

Tror de virkelig at en slik lovgivning vil ramme en etnisk gruppe og ikke en annen? Tror de ikke at en debatt om denne typen partnervold også vil bringe et ubehagelig søkelys på slik vold i visse innvandrede kulturer? Som i alle sammenhenger forsøkes skånes fra kritikk.

Jeg ønsker bedre beskyttelse mot partnervold velkommen.

Uansett rase, religjon, kjønn, legning, etnisitet.

Det vil jeg gjerne se folk som Svein Gjerseth, Tove Smaadahl og Anette Trettebergstuen også gi uttrykk for.

Klart og tydelig. Nå.