Nytt

Illustrasjonsfoto (utsnitt): Timothy A. Clary / AFP / Scanpix.

Advokater som bistår migranter med å skaffe seg lovlig opphold i Italia, råder systematisk klienter fra land hvor homoseksualitet er forbudt, til å anke avslaget på asylsøknaden med grunnløse påstander om at de er homofile og risikerer forfølgelse i hjemlandet ved en eventuell retur.

For å gjøre anken mer troverdig, melder migrantene seg inn i den italienske homobevegelsen Arcigay, som aksepterer det hele vel vitende om misbruket. Italienske dommere er klar over at dette resulterer i oppholdstillatelser uten reelt grunnlag, men vil heller at det skjer enn at en ekte homofil skulle få vanskeligheter etter utsendelse.

Disse tingene går frem av undersøkelser som den italienske journalisten Francesca Ronchin har gjort undercover med skjult kamera for Corriere della Sera.

Ronchin har møtt representanter for alle parter som er involvert i misbruket. På filmopptaket den italienske avisen har offentliggjort, snakker hun blant annet med en mann fra Senegal med kone og barn i hjemlandet som frekventerer Arcigays møter for homofile migranter, hvor det knapt finnes homofile.

Annenhver uke organiserer Arcigay i Roma møter for LGBT-migranter, og ifølge nettsidene deres handler det tilsynelatende om samtalegrupper med sikte på å forenkle integreringsprosessen for de nyankomne. Men en av koordinatorene forklarer at møtenes funksjon i virkeligheten er å forberede dem på møtene i retten.

Nesten alle som kommer, er i virkeligheten ikke homofile, forklarer koordinatoren. Men med medlemskort i Arcigay fremstår migrantene mer troverdige overfor dommerne som skal avgjøre saken deres.

Dommerne kjenner til denne formen for misbruk, men har ikke instrumentene som behøves for å fastslå det i hvert enkelt tilfelle som havner i retten, selv om man vet at det foregår misbruk på industriell skala. Homoseksualiteten er vanskelig å verifisere, og Den europeiske menneskerettsdomstolen har forbudt psykologiske tester av asylsøkere med sikte på å avklare legningen deres. Dermed er det migrantens eget ord som blir avgjørende.

Silvia Albano er dommer ved domstolen i Roma, og er den eneste av Ronchins kilder som uttaler seg for åpent kamera. Hun sier:

«Stilt overfor et tvilstilfelle må vi uansett følge den rettsregelen som sier at det er bedre å gi en person en rettighet som vedkommende kanskje ikke har, enn det er å avvise en migrant som ville risikere livet i hjemlandet.»

Prosessen er altså sikker som banken for migrantene, noe advokatene deres dermed utnytter. Det at den angivelige homoseksualiteten ikke ble nevnt i asylsøknaden, brukes ikke mot dem som anker – de anfører gjerne at de skammet seg.

Advokatkontorene som bistår migranter, ser ut til å vite det godt. En advokat forteller at hun har hatt mer enn 500 saker, og at hun aldri har møtt en ekte flyktning. «De som kommer, er i de fleste tilfellene økonomiske migranter. Historiene deres er ofte identiske, laget etter samme mal. Derfor ber jeg dem straks om ikke å prate tull, for ellers kan jeg ikke hjelpe dem. Og da ser vi nærmere på detaljer med henblikk på å kaste lys over sider som kan utgjøre et faremoment. Og i de tilfellene hvor migrantene kommer fra et land hvor homoseksualitet er forbudt, kan man forsøke å gå den veien, slik jeg nylig har gjort med en ung mann fra Gambia. Jeg sendte ham på møtene hos Arcigay, og det gikk i boks.» Dommeren gav vedkommende subsidiær beskyttelse.

Honoraret for denne typen assistanse ligger i gjennomsnitt på 1000 euro, skriver Corriere della Sera.

Avisen har forsøkt å innhente responds fra Arcigay, som ikke har ønsket å gi offisielle uttalelser. En person i skranken hos organisasjonen sier imidlertid at medlemskortet i Arcigay ikke er et bevis på homoseksualitet, og at det er dommernes problem hvis de anser det som bevis.

Metoden dekker mange land, gitt at det er 33 stater i Afrika hvor homoseksualitet er forbudt, og det i noen av disse landene sågar straffes med døden.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her