Kommentar

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide er nå bortimot manisk opptatt av at Norge skal få en plass i FNs sikkerhetsråd. Koste hva det koste vil. Dette er et mål det jobbes febrilsk for å nå. Men hvem har interesse av det, egentlig?

Plassen i sikkerhetsrådet handler om å oppfylle en stor drøm, både for Solberg og Søreide. En slik posisjon vil være den store, store bekreftelsen på at Norge er med på den store arenaen. Se på lille Norge, vi er viktige!

Dette skal visst være av avgjørende betydning for Norge. Ja, et overordnet mål og en «visjon» for landet.

Men i praksis har det kun betydning for en bitte liten gruppe mennesker i Norge, nemlig en håndfull politikere og ambisiøse byråkrater. Det er de som har interesse av at dette målet nås. Det er de som skal ut og representere Norge, og sole seg i glansen sammen med «de store». Og kanskje aller viktigst: Det er de som på denne måten får en gyllen mulighet til å legge grunnlag for sin egen internasjonale karriere videre fremover. Mye tyder på at det er et av hovedmålene for norsk utenrikspolitikk.

Men for den jevne nordmann er dette helt uten verdi. Ingen av oss vil merke noe som helst av positive effekter av et slikt «verv».

For å kapre plassen i sikkerhetsrådet, settes Norges økonomiske og politiske ressurser inn med full tyngde. Det spares ikke på noe. Konkret kommer dette bl.a. til uttrykk gjennom en storstilt bruk av skattebetalernes penger. ABC Nyheter har beskrevet det nærmere:

«Det var tilbake i 2007 at Norge formelt lanserte sitt kandidatur til FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–22. Norge konkurrerer med Irland og Canada om to seter i vestgruppen i rådet.»

Det er ifølge ABC Nyheter ikke småpenger som er gått med til dette:

«I kampanjen for å sikre et norsk sete i FNs sikkerhetsråd har Norge brukt 11 millioner kroner i årets første halvdel, og totalt i overkant av 23 millioner. Det kommer fram i et dokument Utenriksdepartementet har publisert på sine nettsider tirsdag.»

«Den tyngste utgiftsposten i kampanjen har hittil vært ekstratildeling til reiser og representasjon til utvalgte utenriksstasjoner, som blant annet FN-delegasjonen i New York. Til dette er det brukt i alt 8,2 millioner kroner.»

«Utenriksdepartementet har også brukt nær 4,5 millioner kroner på kampanjemateriell som blant annet en grafisk profil, en informasjonsfilm og brosjyrer, og 1,7 millioner kroner på en studietur til Norge for FN-ambassadører.»

Men det er ikke bare snakk om direkte kostnader, som nevnt over. For å få denne plassen, er Norge kort og godt nødt til å sikre seg (les: kjøpe seg) støtte også på andre måter hos flest mulig av de nasjonene som skal delta i avstemningen om plass i sikkerhetsrådet.

Her har utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide vært på offensiven, dét skal hun ha. Det finnes nå knapt en eneste «giverlandsgruppe» eller andre internasjonale pengesluk der ikke Norge og Søreide sitter på første benk, med åpen lommebok. Norge bidrar mer enn gjerne!

I tillegg har Norge i stor grad latt sin holdning i internasjonale stridsspørsmål styres av behovet for å få «goodwill» hos diverse nasjoner som kan bidra til at Norge blir valgt.

Det har ført til at Norge ved flere anledninger har gått imot vår viktigste allierte og vår eneste reelle sikkerhetsgaranti, nemlig USA. Saker knyttet til Midtøsten og Venezuela er typiske eksempler.

Dette kan muligens bidra til å sikre stemmer fra andre USA-kritiske nasjoner, slik at Norge får sin plass i sikkerhetsrådet. Det er jo hyggelig for Søreide & co. Men man skal være nokså blind for realitetene om man tror at en slik politikk vil fremme Norges trygghet og interesser på sikt.

Skulle Norge få denne plassen, vil den i en rekke saker trolig bli benyttet til å synliggjøre ytterligere avstand mellom Norge og USA. Søreide og Solberg vil helst la sin stemme i sikkerhetsrådet styres av signaler fra EU, med Tyskland som hoveddirigent. Det kan gjerne føre oss på kollisjonskurs med USA, og på den måten kan den livsviktige relasjonen til vår viktigste allierte svekkes mer og mer.

Det skal rett og slett godt gjøres å finne gode argumenter for at kampanjen for en plass i sikkerhetsrådet tjener Norges interesser.

Mest av alt minner det kanskje om en porsjon stormannsgalskap?

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Les også