Mona Juul, ny FN-Ambassadør i New York, her i i FNs sikkerhetsråd. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Norge er valgt inn i Sikkerhetsrådet sammen med Irland for perioden 2021-2022. Utenriksdepartementet har satt mye inn på sitt kandidatur og fikk betalt for innsatsen.Men hva vil Norge bruke plassen til?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har selv sagt at det er en helt annen verden i dag enn sist Norge var medlem, i 2001-2002.

Det er større spenninger, også innad i den vestlige alliansen. Norge har lagt seg tett opp til EU og Berlin/Brussel som markerer avstand til Trump. Så sent som forrige uke beklaget EU to ganger at USA vil innføre sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen hvis den fortsetter med å skulle granske amerikanske soldaters gjøren og laden i Afghanistan. Skulle Norge alliere seg med EU i en slik prinsippsak vil det kunne gå ut over forholdet til USA.

Kina representerer den største utfordringen for Norge. Det er vanskelig å få øye på noen bevisst norsk Kina-politikk ut over ønsket om frihandel. USA under Trump har bestemt seg for å ta et oppgjør med Kina. Pandemien har understreket behovet for en slikt oppgjør. Det er snakk om decoupling av økonomien, dvs at USA trekker seg ut av Kinas økonomi.

Norge likte heller ikke at USA trakk seg ut av WHO.

Den tredje faktoren er hvis Trump blir gjenvalgt. Da vil Norges posisjon bli mer utsatt. Det vil ha konsekvenser for Norge hvis Norge går på tvers av viktige amerikanske interesser. Trump vil fortsette sin økonomiske nasjonalisme. Så langt synes ikke coronaen å ha fått Erna Solberg til å tvile på sin multilaterlisme, overnasjonalitet og globalisme.

Men å tråkke Kina på tærne har også sine omkostninger. Kina har valgt å utfordre India i Kashmir. Hva vil det koste Norge å stå opp mot Kina? Norge har gjort det en gang før og det kostet seks år ute i kulden. Utenriksminister Børge Brende måtte love aldri å gjøre det mer.

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!