Gjesteskribent

Det er nye tider. Yvonne Fondenes fra TV 2 var mer nærgående mot Jonas Gahr Støre enn Ap-ledere er vant til i partilederrunden rundt midnatt. NRKs Magnus Takvam gjør ikke sånt. Foto: Vidar Ruud/Scanpix

Velgernes valg utløste et politisk jordskjelv som gjør at norgeskartet må tegnes på ny.

De store partiers tilbakegang er uttrykk for at det var The Establishment som tapte i forhold til forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg. Høyre gikk 3,0 prosent tilbake, men verst gikk det ut over Arbeiderpartiet som falt med 8,2 prosentenheter og fikk tidenes dårligste kommunevalgresultat. Ap-hegemoniet gikk tapt i Nord-Norge, Trøndelag og Innlandet. Sp ble rikt belønnet for rollen som regjeringens hovedopponent. I industribygder som Verdal og Sauda fikk Senterpartiet rent flertall.

Fremgangen for røde, litt mindre røde og grønne sosialister er klar og tydelig. Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne økte stemmeandelen samlet med over 6 prosent og fikk totalt 16,5 prosent av kommunevalgstemmene.

Og så må vi ikke glemme bompengeopprøret. Folkeaksjonen Nei til Mer Bompenger ble det største partiet i nye og folkerike Alver kommune nord for Bergen og fikk et kjemperesultat i Bergen med nesten 17 prosent og 9 prosent i Stavanger.

De to protestlistene mot de etablerte partiene i Kristiansand samlet 19 prosent av velgerne. Der fikk ikke noe parti over 20 prosent. Det samme gjelder Tromsø.

Velgerne delte det politiske landskapet opp i mindre teiger og kartet må tegnes på ny. Velgere på vandring søkte nytt land. Partier som har sviktet sine kjernevelgere fikk juling. Dette må svi både i Ap, Høyre og Frp.

Valgresultatet ga en tydelig maktforskyvning. Langt flere enn før samlet seg om tydelige opposisjonspartier: Senterpartiet og de tre sosialistiske partiene. Ap fikk svi for sin utydelighet. Når partiveteran Thorbjørn Berntsen bortforklarer velgertapet med at «vi nådde ikke frem med vårt budskap», så er det kanskje slik at det var nettopp det partiet gjorde – men velgerne likte ikke det de hørte.

De venstresosialistiske partiene vant særlig gehør blant folk i de største byene. Der er det mange som sitter godt i det og ikke behøver å frykte for sitt offentlig finansierte levebrød. I Oslo, Trondheim og andre byer skal Arbeiderpartiet nå sitte på de venstrevridde partiers fang. I Oslo er sosialistene til sammen klart større enn Ap og det vil selvsagt få følger for politikken, som blir enda mer sær og kostbar.

Når tidligere nestleder Helga Pedersen i dag tar til orde for et nærmere samarbeid med MDG, viser det hvor langt forfallet er kommet i partiets ledende kretser. Å innlate seg med MDG må være det som i Bibelen omtales som «Å nære en slange ved sitt bryst».

Valgresultatet lar seg ikke bedømme ut fra en klassisk høyre-venstre-akse. Det vil i så fall gjøre Ap til et høyreparti, hvilket partiet i mange sammenhenger også er. Valget dreide seg langt mer om sentralisering, bompenger og økende forskjeller mellom folk og landsdeler.

Dette vil vi få mer av i tiden som kommer. Folk reiser seg mot utbytting (bompenger), umyndiggjøring og utflagging av nasjonal råderett. Partier som fremmer maktsentralisering og globalisering må regne med voksende folkelig motstand.

På den annen side er det slik som Vidar Sandbeck skrev i en vise fra 1960-tallet: «Populariteten kjem og populariteten går». Venstrevridde partier i fremgang i dag kan oppleve papirbleiens skjebne: Den suger godt til seg en stund – og går så i oppløsning. De som husker SVs sterke vekst og fall på 1970-tallet forstår hva vi sikter til.

Uansett: Norsk politikk blir ikke helt som før. I tillegg til å samle velgere, må partier som søker makt også mer enn tidligere samle allierte.

 

Vi har høstsalg på bøker! Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad for 150 kr.