Kultur

«Bodybowl», Helen Marten

Det er ikke så mange norske kunstsamlere som kan bygge eget museum for samlingen, og samtidig drifte det uten offentlig støtte. Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen i Oslo er sikkert et pengesluk og er i lengden neppe økonomisk bærekraftig med bare midler fra en privatformue. Budsjettene er stramme og driftsutgiftene øker fra år til år. Da hjelper det godt med litt støtte fra Kulturdepartementet, det vil si skattebetalerne På den annen side er museet blitt et kulturelt tyngdepunkt i Oslo by, der både kunstsamlingen, og museums- bygget, som er tegnet av den berømte, italienske arkitekten Renzo Piano, har fått stor attraksjonsverdi.

I det lange løp synes denne økonomiske logikken, fra privat finans til offentlig subsidiering, å bli skjebnen til alle privatinitierte museumsprosjekter her i landet. Opplegget virker gjennomtenkt, selv om kunstsamlere har høye ambisjoner og mye penger og gjerne vil demonstrere sin kvalitetsbevissthet og kulturelle kapital, med et storslagent museumsbygg, så vil også publikum kunne ta del i denne høyverdige kulturen. Da er det heller ikke så rart at det offentlige bidrar med støtte til museumsdriften. Skjønt det hadde vært mer følgeriktig om støttebehovet hadde vært rettet inn mot donasjoner fra pengesterke privatpersoner.

Fra 60-tallet og frem til i dag har Astrup Fearnley Samlingen ervervet seg 1392 kunstverk. Det er ingen stor samling, men den er håndplukket og omfatter hovedsakelig samtidskunst av toppkunstnere fra det internasjonale kunstmarkedet, heri inkludert noen norske. Nå i sommer har museet presentert nye verker i samlingen, et utvalg verker fra det siste tiårets innkjøp som visstnok ligger i forkant av det siste nye i den alltid fremtidsrettede samtiden. Men når blir samtidskunsten fra 60- og 70-talet fortid og utdatert?

Med begrepet samtidskunst som klassifiseringsprinsipp er det innlysende at samtiden på et eller annet tidspunkt har utgått på dato, følgelig blir også kunsten uaktuell og kunstnerisk uinteressant. Til slutt blir mesteparten av Astrup Fearnley Museets samling av samtidskunst utdatert og kunstnerisk verdiløs. Å bare investere i en nyhetsbasert samtidskunst vil i lengden innebære at investoren ender opp med et kunstnerisk og økonomisk konkursbo. En investor i samtidskunst har da også noe suicidalt ved seg, og minner meg om Søren Kierkegaards berømte aforisme: «Den der gifter sig med Tidsaanden, bliver hurtigt Enkemand».

Det siste tiårets innkjøp har da heller ikke noe nevneverdig nyskapende og overskridende ved seg. Enten verkene er laget av utenlandske eller norske kunstnere, så driver de med resirkulering av gamle ideer, materialer og formelementer. Alle prøver å vri på velbrukte konsepter og metoder, i håp om å lage noe nytt og originalt, men det blir så ubehjelpelig samtidsbetinget og kunstnerisk dødfødt. Den frenetiske jakten på det nye, som alltid har oppstått i dialog med fortiden, har ikke lenger noe annet å skape ut i fra enn å vri og vrenge på det som var moteriktig samtidskunst for maks ti år siden.

Begrepet om samtidskunst burde for lengst ha utgått på dato. Det er faktisk en tidsbetinget teorikonstruksjon som ikke lenger er samtidsrelevant, eller har samtidsverdi. Begrepet hadde kanskje en viss gyldighet for 30 år siden, som en norm for klassifisering og kvalitetsbestemmelse av kunst, men i dag er dette tidsmarkerende kriteriet et overskredet stadium. Ved å bruke begrepet samtidskunst i dagens kunstvurdering, så innebærer det at man benytter en tidsbetinget og bakstreversk norm, som hindrer oss i å se andre og mer spesifikke kvaliteter enn de rent tidsspesifikke ved aktuelle kunstverk. Kunstmuseer som samler på samtidskunst har noe komisk over seg, investorene jakter stadig på noe nytt, år etter år, mens det nye stadig forgår.

«By Close of Business» og «Poverty Dilation», Josh Kline

«ODONTI», Ibrahim Mahama

«Eruption», Marianne Heske

«Mumbo Jumbo», Julie Mehretu

Uten tittel, Bjarne Melgaard

«Brush with greatness», Rachel Harrison

Astrup Fearnley Museet:
«Private Passion»
Nye verk i Astrup Fearnley Samlingen
Varer fra 30/5 til 18/8, 2019