Sakset/Fra hofta

Jared Kushner holder den lenge etterlengtede talen hvor han legger frem fredsplanen for Palestina-spørsmålet i Manama, Bahrain, 25. juni 2019. Foto: Reuters TV.

USA har fremlagt en økonomisk plan som kan ha potensial til å løfte de palestinske områdene ut av fattigdom. Men palestinske ledere er negative. Da er det jo som ventet at også NRK vender tommelen ned.

Mange mener at økonomisk elendighet og trøstesløshet har skapt grobunn for mye av sinnet, håpløsheten og aggresjonen som preger store deler av den palestinske befolkningen. «Mannen i gata» er ofte langt mer opptatt av grunnleggende velferd for seg og sine enn av ideologiske og religiøse mål.

Det nye amerikanske Midtøsten-utspillet tar i stor grad utgangspunkt i denne erkjennelsen. Kan man gi den palestinske befolkningen håp i form av økonomisk utvikling og en tryggere fremtid, vil det kunne redusere den frustrasjonen som i dag er rettet mot den velstående naboen Israel.

Massivt økonomisk løft

USA har foreslått å investere ca. 50 milliarder dollar (ca. 450 milliarder kroner) i regionen, hvorav halvparten i de palestinske områdene over en periode på flere år. Det er midler som uten tvil har et potensial til å utgjøre en enorm forskjell i disse områdene.

Men det økonomiske aspektet er kun én side av avtalen. Det ligger i kortene at det vil være en politisk dimensjon ved det hele. Foreløpig er det ikke avklart hva som vil ligge i dette. Det er imidlertid rimelig å anta at USAs økonomiske bidrag kommer med noen klare politiske vilkår. Eksempelvis kan det handle om at palestinerne må skrinlegge sine territorielle og politiske krav mot Israel. Trolig kreves det også vidtgående politiske reformer på palestinsk side.

Trenger ingen «plan»

Ikke overraskende har det palestinske lederskapet stilt seg totalt avvisende til planen. De lukter selvsagt lunta, og ser at dette ikke lover godt for dem og den lukrative statusen de har bygget opp for seg selv og sine familiedynastier.

Jo da. De kunne nok alltids vært villige til å ta imot 50 milliarder dollar, slik de gjennom mange år har sopet inn tilsvarende beløp fra vestlige nasjoner. Men lederne både på Vestbredden og i Gaza ser helst at slike donasjoner finner sted uten krav som berører deres bekvemme maktposisjoner. De har det faktisk veldig bra som de har det.

Det palestinske lederskapet trenger med andre ord ingen «plan», verken fra USA eller andre. De vil ha «business as usual», der «giverlandsgruppen» (med pinlig naive Norge i førersetet) pøser på med nye milliarder uten annet enn illusorisk kontroll og fromme ønsker knyttet til bruken av midlene.

Derfor takkes det bestemt nei. De palestinske lederne gadd ikke engang møte opp til konferansen i Bahrain, der forslaget fra USA ble fremlagt. De «boikotter» møtet, og har til overmål jaget sin egen befolkning ut i gatene til «protester og streiker» mot det som kunne gitt et løft ut av den bunnløse økonomiske hengemyra folket lever i.

 

 

Dagsnytt 18 med interessant opplysning om Libanon

I tirsdagens Dagsnytt 18 informerer først Midtøsten-korrespondent Kristin Solberg ganske nøkternt om planen. Hun unngår selvsagt kritiske spørsmål om hvorfor palestinske ledere er negative til all forandring i den fastlåste situasjonen.

Men så sier hun noe hun muligens ikke helt så rekkevidden av på forhånd: Hun nevner at også Libanon er tilbudt penger fra USA, 6 milliarder dollar. Men de har takket nei. Da kommer det virkelig interessante. Hvorfor i all verden sa Libanon nei til dette? De kunne da virkelig trenge pengene.

Libaneserne var ifølge Kristin Solberg redde for å måtte beholde de 200.000 palestinerne som oppholder seg i landet. Det er visst det siste man ønsker seg.

Men, eh … kanskje NRK da kunne fortelle oss hva som er problematisk for Libanon med å beholde palestinerne? Er ikke palestinerne verdens mest fredelige og produktive folk, da? Det har jo vært NRKs budskap i alle år. Hm!

Ny «Midtøsten-ekspert» i studio

I dag er det likevel ikke Kristin Solberg som skal stå for NRKs sedvanlige «belæring» av seerne om Midtøsten. Man har, som så ofte ellers, innhentet en «ekspert» til å ta seg av den jobben. Vanligvis har iherdige palestinaaktivister som Nils Butenschøn eller historieprofessor Hilde Henriksen Waage fått oppgaven. Men de er kanskje på ferie nå?

Dagens informatør er i stedet Jacob Høigilt, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo. Man blir jo ikke det uten å ha «gode holdninger» i saken, og han leverer da også som bestilt:

«Nei, jeg tror ikke disse pengene vil ha noen god effekt», sier Høigilt.

Hans begrunnelse er at avtalen (så langt) ikke berører palestinernes rettigheter. Han kan nemlig fortelle at det er disse litt uspesifiserte «rettighetene» folket er mest opptatt av.

Jaha, da ville det kanskje være på sin plass at professoren la frem de undersøkelsene og den dokumentasjonen som underbygger påstanden om hva som er viktigst for den jevne innbygger i de palestinske områdene? Men nei, noe slikt byr han ikke på. Professoren i Midtøsten-studier «tror» kanskje at det må være slik, og det er antagelig den akademiske metodikken han lærer sine studenter også.

Men så var det dette med rettigheter … Professoren reflekterer ikke over at spørsmålet om manglende rettigheter for denne befolkningen kanskje bør ses i lys av at de lever i et gjennomkorrupt religiøst og vanstyrt diktatur.

For ham og andre i det miljøet han er et produkt av, handler visst ordet «rettigheter» om en monoman forestilling om at arabiske ekstremister skal fullføre sin drøm om å marsjere inn i Israel og kaste ut jødene. Da vil alt bli bra, og alle «rettigheter» faller på plass. Freden vil senke seg, som i den øvrige arabiske verden.

«Flere millioner mennesker har siden 1967 levd uten borgerrettigheter på sitt eget land», messer til slutt professoren med bister mine. Med de ordene overlater han til seerne å tenke sitt om nivået på Midtøsten-studiene ved Universitetet i Oslo.

NRK Dagsnytt 18 hadde heller ikke i dag sett behov for å invitere noen som kunne ta til orde for et annet syn.

Journalistikk er som kjent på sitt aller beste når kun den ene siden av saken belyses.

 

Kjøp T-skjorten «kronisk norsk» fra Document her