Sakset/Fra hofta

Politiet i arbeid. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Salto rapporten fra 2018 viser for tredje år på rad en økning i ungdomskriminaliteten og rekordmange kriminelle gjengangere i Oslo – til tross for rapportskrivernes iherdige forsøk på bortforklaringer.

Salto-rapporten 2018 viser en kraftig økning i antallet kriminelle gjengangere de siste tre årene, opp fra 88 til 182 personer fra 2015. En gjenganger er definert som en person under 18 år som er registrert med fire straffbare forhold eller flere i løpet av et kalenderår, skriver Aftenposten . Det har aldri tidligere vært registrert så mange gjengangere i en Salto-rapport.

Dette burde jo være et varsku, men Salto-rapportens forfattere har forklaringen. Ett eksempel som trekkes fram i rapporten er 10 elever som utøver vold mot tre medelever på en skole, som kan resultere i hele 30 anmeldelser (hvis alle ofre anmelder og alle 10 mistenkte blir anmeldt, vel å merke). En stakkars ungdom kan også rammes av flere anmeldelser i forbindelse med en og samme voldshendelse og dermed bli registrert som gjenganger. Vedkommende kan for eksempel både bli anmeldt for skadeverk mot politibil, vold mot polititjenestemann, hindring av politiets arbeid og trusler mot polititjenestemann – totalt fire anmeldelser – og dermed en gjenganger, etter definisjonen.

Det må jo virke svært urettferdig for den stakkars unge gutten (ja, det er de unge guttene som utgjør en overveldende majoritet av anmeldte gjerningspersoner). Det var jo tross alt kun en hendelse det var snakk om.

Rapporten stadfester at antallet «falske positive» og «falske negative» anmeldelser er ukjent. «Falske negative» er lovbrudd som skjer, men ikke anmeldes. Men hva er så «falske positive»? Jo, her kommer de ideologiske brillene tydelig fram. Det er nemlig tilbøyelighet til å anmelde enkelte grupper i samfunnet. Det kan ifølge rapporten være personer som majoritetsbefolkningen anser som et «sosialt problem» og som det er vanlig å kriminalisere. Tygg litt på den formuleringen.

«Politiblikket» er en annen faktor; det kan nemlig være styrt av politiets måte å tolke en situasjon på. Vi kjenner vel «lusa på gangen nå», eller hva? Det er majoritetsbefolkningens og politiets forutinntatte holdninger som gjør at en stor majoritet av de 182 gjengangerne har minoritetsbakgrunn? De «falske negative» er rapporten mindre opptatt av, selv om det er vel kjent at frykten for å anmelde og interne «oppgjør» mellom grupper og personer kan skjule store mørketall.

Mange kriminelle forhold anmeldes av politiet selv, og som vi vet; et trygt og sivilisert samfunn er helt avhengig av at politi og rettsvesen fungerer godt. Her gir utviklingen virkelig grunn til uro. Vold og trusler mot offentlig tjenestemann har nemlig økt kraftig siden 2014.

Men som rapporten avrunder med; når unge selv gjennom Ung i Oslo rapporterer en markant økning i vold og utfrysning, så kan det jo være at volden faktisk ikke øker, det er bare en endring i oppfatningen av vold og mobbing som er endret. Eller er det politiets bryske væremåte som gjør at de unge blir mer voldelige?

Eller kan en viktig grunn faktisk være – som rapporten selvsagt ikke er inne på – en utskifting av befolkningen i deler av byen vår, som Groruddalen, som går rekordraskt?

 

 

 

Kjøp T-skjorten «for en bilfri & varmere by» her