Nytt

Ordfører i Sandnes, Stanley Wirak (Ap), har fått kalde føtter når han ser konsekvensene av bompengeavgiftene for barnefamilier og lavtlønte. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Milliardavtaler som skal gjøre byområdene grønnere og tvinge folk til å sette fra seg bilen, vakler under økende bompengemotstand. Flere politikere angrer seg.

– Jeg var med på det. Men vi må få lov til å skifte mening når vi ser hvor galt det blir, sier Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) til NTB.

Bompenger blir parolesak i 1. mai-tog flere steder, og ser ut til å kunne bli en het potet i årets valgkamp. Opprøret mot nye bommer og økte satser går på tvers av partigrensene og legger grunnlag for at Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) kan kapre velgere.

I 2017 satt Sandnes-ordføreren ved bordet da en byvekstavtale for Nord-Jæren ble forhandlet fram. Slike avtaler er et spleiselag mellom stat, fylke og kommuner og skal legge til rette for at befolkningen i og rundt byene kan øke, samtidig som klimautslippene fra transport kuttes. Wirak beskriver forhandlingene som å sitte i en boble.

– Jeg var veldig oppsatt på å få belønningsmidlene til kollektivtrafikk fra staten. Det var opplest og vedtatt at for å få det, måtte vi være med på bomring. Jeg skal ikke si at jeg ble bondefanget, men det var ikke langt unna, sier han.

– For dyrt

Byvekstavtalen mellom kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, Rogaland fylke og staten innebærer at bilistene må betale 25 milliarder kroner de neste 15 årene. Til gjengjeld skal veier oppgraderes, og det skal bli bedre buss- og togtilbud og flere sykkelveier.

Men nå har Wirak og hans Arbeiderparti snudd og krevd at avtalen må reforhandles. Han understreker at han ikke er imot bompenger, men at det er rushtidsavgiften som blir feil.

– Det er mange som er avhengig av bil for å komme seg både til barnehage og jobb. Da blir det veldig dyrt. Mange av våre velgere er barnefamilier og lavtlønte som ikke har mulighet til å betale, sier Wirak til NTB, som understreker at partiet endret syn alt på nyåret i fjor, lenge før bompenger bygget seg opp til å bli en såpass betent sak i årets lokalvalgkamp.

Bytiltak på vent

Det blir bom-paroler i 1. mai-toget, ikke bare i Sandnes, men også i Drammen. Der ble det enighet lokalt om en byvekstavtale i fjor. 10,5 milliarder kroner skal hentes inn med bompenger i løpet av 15 år. Men rett før påske trakk først Kristelig Folkeparti og deretter deler av Høyre seg. Planene for å forbedre veinettet og gjøre det billigere og lettere å ta bussen og å sykle, blir dermed ikke sendt til Stortinget før sommeren. Flere frykter at nødvendige tiltak er skjøvet ut i det blå.

Også i Kristiansand-regionen er prosessen med en byvekstavtale utsatt til etter lokalvalget. Flere venter i spenning på å se hvordan nye bommer i Oslo fra 1. juni blir mottatt av velgerne.

Nykomlingen Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) har rustet seg til kamp og stiller lister både i Oslo og i elleve andre kommuner samt fire fylker.

Protesterer mot de etablerte

Politikere fra de etablerte partiene håper kanskje å demme opp for FNB og lignende lister ved å trekke i nødbremsen. Men valgforsker Johannes Bergh advarer:

– Det er nok vanskelig for de etablerte partiene å lykkes med det. Listene er en protest mot de etablerte partiene, sier Bergh.

Han tror det bare er Fremskrittspartiet som kan klare å kapre eller hente tilbake velgere blant dem som synes bompenger er valgets viktigste sak. FrP har riktignok sittet seks år i regjering og bestyrt Samferdselsdepartementet mens bompengeinnkrevingen bare har økt.

– De har tapt en del troverdighet og sikkert også dannet grunnlaget for disse listene, men ifølge våre resultater har FrP fortsatt eierskap til samferdsel som sak, sier Bergh.

Han tror også at bompengelistene kan mobilisere en del velgere som vanligvis viser sin misnøye med etablerte partier ved å sitte hjemme på valgdagen.