Kommentar

Caravaggio Sacrifice of Isaac

I hope the Russians love their children too
We share the same biology, regardless of ideology.
But what might save us, me and you,
Is if the Russians love their children too

Under den kalde krigen skrev Sting sangen Russian (musikk av Prokofiev), en av historiens mest ikoniske sangtekster. Forskrekket over vanviddet i atomvåpenkappløpet, så Sting at i en eventuell konflikt mellom øst og vest, var det bare en ting som kunne redde verden: at også russerne elsket sine barn.

I dag er den kalde krigen historie. Vi vet at også russerne elsker sine barn, men vi har fått en ny fiende, en fiende der fedrene må drepe sine jenter dersom æren skal bevares, og vi bør derfor våge å skrive om teksten til Sting og slå fast: But what might save us, me and you, Is if the muslims love their children too

For kort tid siden kunngjorde politiet at drapet på en kvinne i Strømmen etterforskes som æresdrap. Det hele glir fort forbi, det er ingen politikere eller teologer som prøver å forstå hva det handler om, hvilke premisser som må være oppfylt for å rettferdiggjøre en slik handling.

Det er for øvrig ingen sensasjon at muslimer dreper sine jenter og kvinner, og for de som ønsker å lese mer, anbefaler jeg boka Æresdrap av den tyrkiske journalisten Ayse Onal.

For to uker siden var temaet for min søndagstekst relasjoner, og det er få handlinger som så tydelig viser hvilken relasjon en muslim har til sin gud som æresdrapet.

En muslim eneste plikt overfor Allah er å underkaste seg Allahs vilje, og forbildet er Abraham som var villig til å ofre sin sønn Isak. Dette er en fortelling som på en presis måte får fram en av mange forskjeller på kristendom og islam.

I kristen tro er Abrahams rolle underordnet, det er Guds vilje som er det sentrale. Gud viser hva som er nødvendig for å rette opp syndefallet, men viser også at det ikke er gitt noe menneske evnen til å bære fram det fullkomne offer for menneskeslektens fall. Gud viser at han i sin kjærlighet en dag skal ofre seg selv, og peker med det på menneskets utilstrekkelighet, men også dets uendelige verdi. En Gud som elsker mennesket så høyt som Treenighetens Gud, kunne ikke be Abraham ofre Isak, en slik Gud velger i stedet å ofre seg selv. Gud har ikke sin egen ære som motiv i møte med mennesket. Guds motiv er hans uendelige kjærlighet til oss, og alt han vil er å invitere oss til seg, og historien peker tydelig fram mot påskens budskap.

I islam er historien en annen, det er Abrahams lydighet som betones (selv om Abraham heller ikke her ofrer Ismael), og enhver muslim forventes å være klar til å følge hans eksempel. Mennesket har ikke den verdien for Allah som mennesket har for kristendommens Gud. Allah elsker ikke mennesket, for Allah er mennesket en slave, en slave som han kan gjøre som han vil med. Det viktigste er at mennesket ærer ham, det er den eneste relasjonen mennesket har til sin skaper. Kjærligheten er borte da ettersom Allah er relasjonsløs, og kjærligheten foraktes fordi den fører til at både Gud og mennesket blir svake, og det er her æresdrapet kommer inn i bildet.

Sting sang at det som kunne redde verden, var at russerne også elsket sine barn. Jeg tror ikke han våger å stille det samme spørsmålet til muslimske ledere. Muslimske ledere elsker ikke, de adlyder, og deres kvinner kan derfor ikke være gjenstand for sann kjærlighet. Muslimske menn vet at de må drepe sine egne dersom det behøves, og statistikken er frastøtende. Hver dag blir det drept muslimske jenter, bare fordi de ikke oppfyller kravene til familie og slekt. Det forklarer hvorfor det er så få kvinner som våger å bryte ut. Den sosiale kontrollen er total, og trusselen om døden er ingen tom trussel. De vet at deres gud krever det av dem.

På en palmesøndag kan det være godt å bli minnet om at kjærligheten ikke er en selvfølgelighet, men et resultat av en Gud som elsker, og at dens diametrale motsetning ikke er til å spøke med. Mennesker som underkaster seg kravet om Allahs allmakt kan ende opp med å drepe sine egne barn. Det er på tide vi prøver å forstå hvilken åndsmakt vi står overfor.

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her