Sakset/Fra hofta

«Viking Sky» lørdag 23. mars. Foto: Iver Andreas Tuene / Reuters / Scanpix

Bildene fra Hustadvika har gått verden rundt. Cruiseskip i havsnød med 900 passasjerer fra hovedsakelig USA og Storbritannia fanger interessen.

Dramaet var der. Bølger på 10–12 meter, forrykende vind og mørket som faller på. I dette mørket kommer hjelpen: Norske helikoptre løfter passasjerene opp via en wire og flyr dem til trygghet. Også for dem som ble igjen på skipet, ble det en happy ending.

Internasjonale medier har rapportert dramaet i over et døgn. Bevegede og lettede passasjerer står frem og kan ikke få fullrost hjelperne og hjelpen de har fått.

Det er ubetalelig norgesreklame. Mer verdt enn noen kampanje.

Landkrabber i innlandet forstår at vi så noe av kystbefolkningens egenskaper: De finnes fortsatt, og de finnes lokalt. Her er det en interessant «utvikling»: Det er ute i distriktene en finner de kvalitetene vi setter størst pris på ved dette landet.

En leser skriver:

Politikerne hiver seg på for å sole seg i glansen. Faktum er at de som stilte opp på Fræna og i Molde, representerer det Norge vi har bygget og vil beskytte … dette er «naboer» og kompetente kystbeboeere som vet hva som kreves – og trår til når det trengs … dette er dugnadsånden i praksis.

I det daglige gjør politikerne det de kan for å rasere «det norske» og implementere mer multikulturalisme … og «produsere» flere som krever … og som hverken kan eller vil bidra til det norske.

Vi er gode når det gjelder. Men for at vi skal kunne prestere, kreves det at visse forutsetninger er oppfylt: et lokalsamfunn med høy tillitsfaktor. Den er ikke noe man kan vedta.

Har politikerne forstått dét?

Også de kunne ha noe å lære av redningsaksjonen i Hustadvika.

 

Les også

-
-
-
-
-
-