Sakset/Fra hofta

Greta Thunberg. Foto: Facebook

Når skoleelever i dag går til såkalt streik for klimaet, er det et nytt eksempel på hvordan hysteriet kan gripe om seg hvis forvirringen er godt nok gjødslet på forhånd.

Det er ikke noe nytt at massepsykotiske skremsler brukes til politiske formål. Denne spaltist holdt som 16-åring selv nesten på å bli offer for hysteriet. Da gjaldt det atomvåpen, som vi gikk i protesttog mot – helt til vi forsto at vi egentlig ble visergutt for Sovjetunionens interesser. Året etter så Sosialistisk Folkeparti dagens lys og Kreml fikk en ny etterplaprer etter at Norges Kommunistiske Parti var blitt så diskreditert.

På 1950-tallet var mange i Norge redd for «Den gule fare». Kina hadde grepet inn i Koreakrigen. I vår foreldregenerasjon fryktet mange at verdensherredømme var Kinas mål. Frykten var ugrunnet. Et underutviklet jordbruksland hadde nok med seg selv.

Tidlig på 1980-tallet grep atomfrykten om seg på nytt. Protesterende nordmenn møtte Sovjets utplassering av mellomdistanseraketter mot europeiske mål med taushet, men da NATO besluttet å svare med samme mynt (men avstå hvis Sovjet trakk sine missiler tilbake, derfor «dobbeltvedtaket»), ble det fart i protestene. Dette var en kopi av atomoppropene 20 år tidligere, hvor det ble protestert mot de atomprøvesprengningene NATO-land gjennomførte, men ikke mot de sovjetiske – selv ikke øst i Barentshavet.

Vi var avisredaktør tidlig på 1980-tallet og har ikke tall på alle de henvendelser vi fikk om å omtale allehånde protestaksjoner – svært ofte i regi av elevsamfunn og passe venstrevridde ungdomsorganisasjoner. Hysteriet ble så omseggripende at selv Arbeiderpartiet under sin nye ledelse lød som et ekko fra Kreml. Men Kåre Willochs og andre vestlige lederes fasthet førte frem og i 1987 underskrev presidentene Michael Gorbatsjov og Ronald Reagan verdenshistoriens mest omfattende nedrustningsavtale. Skulle en ha holdt seg til norske hysterikere, ville opprustningen ha fortsatt.

Så fikk vi hysteriet om hullet i ozonlaget, som tettet seg helt av seg selv. Hysteriet om sur nedbør la seg også. For 20 år siden var det utbredt, men innbilt frykt for at selve årtusenskiftet ville ødelegge verdens datamaskiner.

Men med alt dette gikk det som forfatteren Mark Twain sa det: – Jeg har hatt mange bekymringer, men de fleste av dem ble det ikke noe av.

Nå er det klimaet det gjelder. Politikere som ikke en gang klarer å få togene i rute, skal nå gjøre seg til herre over vær og vind. Forskere betales for å levere bestilte data som makthaverne bruker til nye avgifter. Avgifter er løsningen på alt. Hvis folk spiser mindre kjøtt enn under krigen og bare lar økonomiske eliter ta fly og kjøre bil, da blir kloden levelig. Særlig hvis vi stenger oljekranene, slik at andre land kan produsere mer.

I dag vil tusenvis av skoleelever skulke skolen for å streike for klimaet. De er offer for den nye religionen, som politikkens siste dagers hellige prediker. På TV sto forleden en 14-årig jente frem for å fortelle at hun hadde vært klimaaktivist siden hun var åtte.

Indoktrinering av småbarn rammes av internasjonale konvensjoner om barns rettigheter. Hvor er barnevernet når åtte år gamle unger blir hjernevasket? Hvor er barns vern mot å bli manipulert og påvirket til å utvikle politiske psykoser?

Toppen er at politikere mener klimaskulk skal være lovlig fravær. Slik taler folk som ikke skyr noe middel for å sørge for at barns tvangstanker smitter over til voksne.

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!