Sakset/Fra hofta

Mediene får ikke nok av IS-kvinnenes skjebne og barna. De er mindre opptatt av yezidiene, som er i samme område. Hvis målestokken er lidelse: Disse yezidi-guttene er nettopp frigitt av IS. De sitter på en bil nær Baghouz. Når TV-teamene er i området, hva med å fortelle deres historie? Eller er Nobelprisen glemt? Foto: Rodi Said / Reuters / Scanpix.

Den svenske offiseren Jesper Söder har kjempet med Syrian Democratic Forces (SDF) og den kurdiske militsen (YPG) mot IS. Nå advarer han mot å være for passiv i måten man stiller seg til og håndterer IS-terrorister som ønsker å komme tilbake til Vesten på. Tidligere passivitet straffer seg nå: «Vi har helt enkelt inte brytt oss, och nu står vi med byxorna nere», sier han.

I et innslag på svensk TV4 opplever vi en klart mer kritisk holdning til IS og dets terrorister enn det som preger flere hovedstrømsmedier i Norge. En reporter i nærheten av krigsskueplassen påpeker at man i det siste har sluppet ut flere hundre IS-terrorister, fordi man ikke har plass i fangeleirene. Det er naturligvis en enorm sikkerhetsrisiko å slippe ut folk som ikke har gjennomgått en ordentlig screening, for radikaliseringen i IS-områder har vært ekstrem.

Det at kalifatet forsvinner, betyr selvsagt ikke at IS eller ideologien bak forsvinner, den kan dukke opp når som helst. Et eksempel på dette var at IS var beseiret i Irak for over et år siden, men det har allikevel skjedd en rekke terrorhandlinger i landet de siste 12 måneder.

Jesper Söder har i det siste jobbet med etterretning. Ingen vet eksakt hva såkalt svenske IS-krigere har gjort, men alle har definitivt ikke kjørt ambulanse, bakt kake eller vært frisør slik de påstår. Å påberope seg passive oppgaver er en taktikk vi kjenner fra Afghanistan og andre områder – og den fungerer, sier han.

Söder er kritisk til mediene som gir IS-terroristene en intervjuplattform for å prøve å renvaske seg («jeg visste ikke/så ikke»). De må stille seg spørsmålet: Hva om IS vant? IS hadde aldri vært empatiske mot vestlige. Hadde vi bedt om nåde, så ville vi fått smake sverdet.

Frontlinjen flyttes nå fra det fysiske området i Syria og ut over hele verden. At man har tatt tilbake det fysiske landområdet i Midt-Østen, betyr ikke at IS kommer til å forsvinne. IS fortsetter å eksistere, og det er fremdeles krigere og terrorister igjen. Söder er derfor klar på at «vill man ikke ha et nytt terrorangrep slik som på Drottninggatan, da skal disse (IS-terroristene) fengsles.»

Barna er programmert til å se på oss andre som vantro, som kan slaktes og er Guds fiender, sier Söder. Bilder av barn som skyter eller skjærer strupen over på folk finnes det nok av. Barna representerer derfor en fremtidsfare. De bør tas fra foreldrene, og vokse opp så langt fra IS-miljøet som mulig, mener han.

Söders beskrivelse av den norsk-svenske IS-terroristen Michael Skråmo, er til å få frysninger på ryggen av. «Han er en uhyre farlig person. Han er den mest radikaliserte og fanatiske skandinaven som har reist til IS, og er veldig, veldig farlig. Det går ikke an å prate ham til rette, sier Söder som har prøvd å hjelpe Skråmo. Men Skråmo vil heller halshugge sine barn enn å overgi seg.

Ingen IS-terrorister er til å stole på, Söders konklusjon.

Det meget severdige intervjuet kan ses her.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.