Sakset/Fra hofta

Narendra Modi er en tøffere politiker enn de foregående indiske statsministrene. Tiden er inne for å trekke noen linjer som Pakistan ikke kan overskride. Det er valg i India til våren og Modi vet hva han må gjøre.

Indias massive angrep dypt inne i Pakistan var et linjeskift. Det er ikke lenger business as usual. India markerer klart og tydelig at det ikke lenger finner seg i at Pakistan lar terrorgrupper holde på som de vil.

Det skriver redaktør for Times of India, Nalin Mehta. Akkurat som Israel i sin tid slo til mot Osirak-reaktoren i Irak, for å hindre at Saddam Hussein fikk atomvåpen, kommer India til å slå til før trusler materialiserer seg.

First, this is a carefully worded new term in the Indian strategic defence lexicon. Ideationally, it is similar to the Israeli playbook of preventive strikes under what came to be called the ‘Begin doctrine’. This was arguably inaugurated with Israeli air strikes on an Iraqi nuclear facility at Osirak near Baghdad in 1981 which then Israeli PM Menachem Begin justified as “anticipatory self-defence at its best”.

Spørsmålet er hvordan Islamabad vil forholde seg til et slikt linjeskift. Utad virker det ikke som om statsminister Khan er forberedt.

India har tidligere voktet seg for å krysse de facto-grensen i Kashmir. Denne gang var det 12 Mirage-2000 som slo til bare 10 mil fra militæreakademiet i Abottabad, der også Osama bin Laden levde i flere år.

Pakistan har lagt litt for mange egg over flere år; Det har sørget for å gi opphold og støtte til Taliban i Afghanistan og latt terrorgrupper angripe India. Begge deler skjer med ansvarsfraskrivelse.

Nå kommer regningen.

By saying that India was responding to “credible intelligence” of other suicide terror attacks, reacting to “imminent danger” and that this was a “pre-emptive strike” – as opposed to a vengeful one – New Delhi has changed the rules of the game with Islamabad and the underlying escalatory calculus that has underpinned our military responses to terror since the late 1980s.

Pakistan har flytt på at det er en atommakt. Men India er blitt en stormakt, mens Pakistan drukner i egne problemer. De er på ingen måte jevnbyrdige, heller ikke internasjonalt.

Second, the seismic nature of this shift should not be underestimated. It is significant that even during the 1999 Kargil war which claimed 527 Indian lives, the Indian Air Force took great care not to cross the line of control with Pakistan, despite losing two fighter jets and an attack helicopter. IAF pilots in 1999 operated under a strict political injunction from the Vajpayee government not to cross the LoC.

The big shift with the IAF bombing raids now is that they reportedly hit targets across the International Border deep inside the heart of Pakistan in Balakot in Khyber Pakhtunkhwa. Balakot is less than 100 kilometres away from Abbottabad, home to the Pakistan military academy and also the erstwhile hideout of Osama bin Laden before he was killed by US navy seals. The last time the IAF attacked across the border was during the 1971 war.

Det er 38 år siden India angrep over de facto-grensen. Det antyder hvilket linjeskift Modi har gjort.

Pakistans asymmetriske krig via stedfortreder har gjort India hjelpeløs: Angrepet mot Mumbai 26/11 er ikke glemt. En av terroristene ble tatt og det er ingen tvil om Pakistans medskyldighet. Likevel har ikke India straffet Pakistan annet enn diplomatisk.

Nå er alt annerledes.

I realiteten setter India Pakistan på plass. Vil Pakistan finne seg i det?

Redaktøren kan også fortelle at området India bombet også har en forhistorie som arnested for jihadisme:

Ironically, Balakot was also the site of a famous victory by Ranjit Singh’s forces over the subcontinent’s original jihadis, Sayyid Ahmad of Rae Bareli and Shah Ismail who fell to Sikh forces in 1831, as historian Ayesha Jalal has documented. Its resurgence as a terror factory since the 1990s owed as much to logistics as to the special place it has historically held in the iconography of extremist terror.

Whatever the future holds, the Balakot raid signals a new phase in the India-Pakistan dynamic.

Crossing the Rubicon: IAF air strikes in Pakistan mark a paradigm shift in India’s strategic calculus