Kommentar

Over alt hvor heroin omsettes brer avhengigheten seg også i Kabul, Russland – hvor det driver en hiv-epidemi, og videre til Afrika. Foto: Ahmad Masood/Reuters/Scanpix

Norge har siden 1976 gitt 12,7 milliarder kroner i bistand til Mosambik. 300 millioner bare i fjor, ifølge tall fra NORAD. I sin informasjonstekst om landet, beskriver Norad en positiv økonomisk vekst , men unnlater å nevne at landets andre største inntektskilde kommer fra heroinhandel.

Inntil for få år siden var antallet heroinavhengige veldig lav på det afrikanske kontinentet. På 80-og 90-tallet ble stoffet brukt på turiststeder som Zanzibar eller i hipster-enklaver i Johannesburg. Etter 2006 begynte denne trenden å snu, og Afrika er nå det kontinentet hvor antallet misbrukere øker mest på verdensbasis. Dette er tall som er tatt fra FNs avdeling for narkotika og kriminalitet (UNDOC).

Etter at Taliban overtok kontrollen over store deler av Afghanistan, oppstod en eksplosiv økning i dyrkingen av opiumsvalmuer. Så mye som 85% av all heroin som produseres i verden blir produsert i Afghanistan, og i 2017 steg opiumsproduksjonen med 65%. Dette utgjør en nettoproduksjon på 10.500 tonn, og er det høyeste tallet som har blitt registrert siden UNDOC begynte sitt arbeid ved årtusenskiftet.

Ikke bare blir det produsert mer heroin, men det har også oppstått nye transportruter. Den mest vanlige ruten gikk gjennom Iran, Tyrkia og gjennom Sørøst-Europa og videre inn til sentrale deler av Europa. I de siste årene har det derimot blitt vanskeligere å transportere heroinet slik. Dette er å betrakte som en bieffekt av krigen i Syria, og en sterk økning i grensekontroller i Tyrkia. Selv om den sørlige ruten gjennom Afrika er mer tidkrevende, er den adskillig sikrere.

Heroinet transporteres fra Afghanistan til den pakistanske Makran-kysten. Her blir varen transportert over det indiske hav i tradisjonelle arabiske båter med trekantede seil. (En del blir også smuglet i containere på store skip.) Med unntak av monsuntiden foregår denne transporten hele året, og destinasjonene er Somalia, Kenya, Tanzania og Mosambik. Videretransporten går så via Johannesburg og til USA og Europa med skip eller fly. Denne ruten har blitt godt dokumentert av Simone Haysom, Peter Gastrow og Mark Shaw fra «Global Initiative against Transnational Organized Crime»

En liten andel av heroinet fanges opp i Det indiske hav av multinasjonale terrorenheter, men disse har ikke myndighet til å arrestere smuglerne. I tillegg er beslagleggelser på det afrikanske fastlandet ekstremt sjeldent, ifølge Shanaka Jaysekara fra UNDOC. Politiet forsøker ikke engang å stoppe dette, da styresmaktene ofte jobber sammen med smuglerne.

Den mest graverende situasjonen har i de siste årene oppstått i Mosambik, hvor politikk og heroin går hånd i hånd. Joseph Hanlon fra London School of Economics går utfra at heroin utgjør landets nest største eksportpost.

I Mosambik blir narkotikahandelen kontrollert av mektige klanfamilier som jobber i det skjulte sammen med det sittende regjeringspartiet Frelimo. En tyster fra en av klanfamiliene har latt seg intervjue og forklart hvordan smuglere og staten jobber sammen.

Regjeringspartiet Frelimo mottar donasjoner og smøring fra klanfamiliene, som gjengjelder dette med å sikre at ingen fra familiene blir anholdt eller arrestert av styresmaktene. I tillegg gir partiet spesialtillatelser til smuglere, slik at de har fri tilgang til havnen i Nacala. I ett tilfelle importerte en handelsmann hundre motorsykler, hvor tankene var fylt med heroin.

Til dags dato har ikke en eneste sentral aktør i narkotikahandelen blitt arrestert i Mosambik, og beslagleggelser av heroin er ikke-eksisterende. Dette skaper også problemer for det bilaterale arbeidet mellom Sør Afrika og Mosambik. Spesialenheter fra Johannesburg har gjentatte ganger ytret stor misnøye med politiet i Mosambik, fordi de aktivt blokkerer etterforskning av narkotikanettverkene. Nord i landet er problemene med narkotikatrafikken  så store at den stagger utvinningen av Mosambiks enorme forekomster av gass, sier Simone Haysom fra GITOC.

Landene som gir bistand, virker nølende og handlingslammede i konfrontasjonen med Mosambiks enorme narkotikahandel. Selv i lille Norge sender vi ut milliarder til flere av landene som aktivt deltar i de enorme smuglernettverkene. Mens korrupte statsledere i Mosambik vasser i hundrevis av millioner, så råtner deres egen befolkning på rot. Er det noen som ærlig talt har noen tro på at bistand til slike land virker, eller holder det for folk flest å kjøpe seg god samvittighet ved å gi penger? Jeg har mine tvil!

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.