Sakset/Fra hofta

Strømmen over Middelhavet fra Nord-Afrika har en annen karakter enn den fra Tyrkia. Europa ser det er en endeløs strøm og at vi bare er ved begynnelsen. Og det er bare eller nesten utelukkende menn. Hva skal de leve av? Spørsmålene plager og gjør noe med oss.

Den som vil snakke om miljøet og ikke nevner demografi er ikke til å stole på. Det vil si at flesteparten av de pene menneskene som mener vi må forberede oss på store oppofrelser, er løgnere.

Det holder med å kaste bare et blikk på kurvene over verdens befolkning. Heldigvis kommer det stadig flere bøker som gir temaet den oppmerksomet det fortjener.

Selvsagt betyr antallet mennesker på et territorium mye. Det betyr alt. Særlig når det kommer mange nye inn på andres territorium. Opp gjennom historien har det betydd konflikt. Konturene av dagens konflikter antar mer og mer preg av slike territorielle konflikter.

Paul Morland har skrevet The Human Tide. Når noen først setter ord på problemene, er de kommet for å bli. Vi ser at det han beskriver utfolder seg foran øynene våre.

Derfor er slike bøker «farlige». De forstyrrer søndagskosen.

 It took 1,800 years for humans to increase from 250 million to one billion at the beginning of Queen Victoria’s reign in 1837. As of 2018, we’d reached more than 7.6 billion, the vast majority of that growth post war. And ‘the human tide’ (an expression this text repeats enough times to become annoying) continues to rise.

Likevel vil ikke FNs klimapanel snakke om demografi. De vil ikke snakke om hvem det blir flere av og hvem det blir færre av.

Det vil heller ikke vestlig elite. De får ikke barn og likevel importerer de millioner fra kulturer som står oss fjernt.

De klager over høyrepopulisme. Hvis de hadde historisk bevissthet vil de forstå at det som venter er blåbær mot de vi ser i dag.

Ta Brasil. Wall Street Journal hadde en reportasje om hva folk gjør med tyver og voldsmenn. Foreløpig er nordmenn bare ofre. Hvorfor skulle de ikke bli forfølgere som i Brasil? Eller er det noe spesielt med nordmenn som gjør at vi er vaksinert mot hevn?

Ingen tør å snakke om dette, som ligger helt opp i dagen. Men bak tausheten skjuler det seg en stor frykt.

Yet we’re political animals. The long view of the human race is inevitably less fascinating than a closer-in look at which peoples lead the race in a competitive sense. Since the 1960s, writing about demography has steadily shifted from regarding high fertility rates as tragically entrenching poverty to accepting that numbers confer power. Not mincing words, Morland declares boldly at the outset that ‘ethnicity matters politically’. He spells out that ‘nations and ethnic groups are real’ and ‘they matter in history’.

Ulike sykluser

Vestlige samfunn ble rike og avanserte fordi kvinnene ikke trengte få så mange barn for at slekten skulle gå videre. Vitenskapelige fremskritt sørget for at kjernefamilien ble plattform for sosialt avansement. En periode sørget matvareproduksjon og medisiner for at befolkningsoverskuddet kunne eksporteres til oversjøiske kolonier som sendte råvarer tilbake til foredling i Storbritannia.

Denne arbeidsdelingen skapte det britiske imperiet.

Nå er det de tidligere koloniene som nyter fruktene av teknologiske og vitenskapelige fremskritt. De sender sine befolkningsoverskudd til et Vesten som ikke lenger reproduserer seg selv.

For bare få tiår siden trodde man at de tidligere koloniene kom til å kopiere vår utviklingsbane: Befolkningen ville flate ut og så falle.

Men det skjer ikke. Afrika eksploderer.

The Human Tide shies from this risky inference, but it’s worth asking: if Europe’s sending its extra population abroad projected power, exerted influence and claimed territory, isn’t mass migration from developing nations to the West not currently doing the same thing? After all, democratic countries confer real political power on their inhabitants (although Brexit seems to be testing that proposition). One plausible explanation for the rise of identity politics and the ever-increasing role that race plays in issues of the day is simply mass immigration. Numbers translate directly into voice and clout.

For at the same time the West has now reached ‘the second transition’ — below-replacement fertility — many developing countries, modernised much later, continue to grow, and on a scale that makes the population of burgeoning 19th-century Britain look like a poorly attended cocktail party. Because the primary instruments of lower mortality and expanded life expectancy were initially of western invention, the West has inadvertently engineered its own diminishment.

Samtidig oppfant eliten i Vesten utopien om multikulturalisme, slik at de åpnet dørene for millioner av fremmede. De visste at befolkningen var imot, likevel gjorde de det.

Dette finnes det egentlig ingen unnskyldning for. Det var en utnyttelse av borgernes godtroenhet og medmenneskelighet. Dette er egentlig det verste og det som vil få største følger. Vestens elite har sådd en dragesæd.

By 2050, Africans may total 2.5 billion, and 4.5 billion by 2100.

Likevel dro våre ledere populismekortet og dro til Marrakesh og undertegnet migrasjonsavtalen.

Det er som de vil rive taket ned over hodene våre.

 

 

The Spectator