Sakset/Fra hofta

Nobelprisesn til en dissident kostet Norge nesten ti åt med nedkjølte forbindelser. Hva vil reaksjonen bli den dagen Kina har bygget ut One Belt One Road? Da vil Kina ha en økonomisk makt som ingen annen, og vil kunne parkere alle som våger å mukke. Avstanden mellom Beijing og Oslo vil ikke bety noe.

Kina hadde vekst på «bare» 6,6 prosent i fjor, det laveste siden 1990. Men det er de underliggende problemene som gir større grunn til bekymring. Stikkord: Trump, Huawei, Taiwan, gjeld.

Kina har problemer med imaget. Så lenge solsiden ble vist frem og veksten fotsatte, seilte Kina på suksessen. Men parallellt har Kina ført en ikke bare ambisiøs, men aggressiv politikk: De kunstige basene som er bygget ut i Sør-Kinahavet, truslene mot Taiwan, Huaweis spionasje og know-how som utenlandske selskaper i Kina presses til å gi fra seg – har fått utlandet til å se en annen profil, og den er ikke sympatisk.

Trumps America First er snill sammenlignet med den kinesiske. I løpet av det siste halve året har dette gått opp for omverdenen.

Det ene landet etter det andre har sagt nei til å la Huawei bygge ut 5G-nettet.

Når Huawei samtidig er så dristige/dumme at de innlater seg på handel med Iran, falle de for eget grep. BBC og NRK må gjerne legge skylden på Trump. Det spiller ingen rolle. Canada var villig til å legge seg ut med Kina, og Kina var dum nok til å arrestere canadiere som gjengjeldelse. Det viser at Kina ikke forstår hvordan man oppfører seg i den moderne verden. Når regimet blir presset, slår det tilbake.

Disse problemene slår tilbake på den økonomiske veksten. De viser at Kinas standing i verden ikke er så suveren som små stater som Norge gjerne tror.

Det er særlig utviklingen i siste kvartal 2018, da Kina hadde en økonomisk vekst på 6,4 prosent, som påvirker verdens nest største økonomi.

Kina har alene stått for nesten en tredel av den samlede økonomiske veksten på verdensbasis de siste ti årene.

Statistikken viser tydelig at handelskrigen med USA begynner å tære på Kinas handel med omverdenen. I tillegg kommer stadig større gjeldsproblemer på toppen. (NTB)

Norske politikere og medier fremstiller Trump som uansvarlig. Men Trump dro i bremsen i 11. time. Kina var ved å ta innversvingen på USA, og amerikanerne skulle selv betale for å bli deklassert.

Hva ville konsekvensen for Europa og lille Norge blitt av det?

Før helgen lovet Beijing å trappe opp import fra USA for den neste femårsperioden. Til tross for en viss skepsis, konstaterte analytikere at dette er et tegn på at samtaler mellom verdens to største økonomier går rett vei.

Beijing sender senere denne måneden sin forhandlingsdelegasjon til Washington for å ta fatt på nye samtaler, idet den 90 dager lange pausen presidentene Donald Trump og Xi Jinping ble enige om på slutten av fjoråret, nærmer seg slutten.

– På nåværende tidspunkt går markedene rett vei, basert på en økende oppfatning om at det er stor vilje fra begge parter om å inngå en avtale, sier seniorstrateg Rodrigo Catril i National Australia Bank. (NTB)

Trumps handelskrig var ikke et innfall. Det er ledd i en målbevisst strategi for å gjøre konkurransen mer jevnbyrdig.

For Kina hang økonomisk fremgang og opprustning av forsvaret sammen. Med tiden ville de kunnet utfordre USA. De er ikke der ennå, men med Obamas politikk ville det bare vært et spørsmål om tid.

Hvordan ville en verden sett ut der ingen turde eller kunne utfordre Kina? Hvordan ville norsk utenrikspolitikk da sett ut? Erna Solberg måtte love, skriftlig, ikke å utfordre kinesiske interesser for å få lov til å selge laks til kineserne.

Grunnen var ene og alene Nobelprisen til Liu Xiabo. Kina ville lære den norske regjering en lekse, og den vil nok sent bli glemt.