Sakset/Fra hofta

Pierre Moscovici under en pressekonferanse i Strasbourg den 23. oktober 2018. Foto: Vincent Kessler / Reuters / Scanpix.

Hva driver norske diplomater med på jobb i EU-systemet i Brussel? De gir blant annet EU-kommissær Pierre Moscovici en talerstol til å lange ut mot den voksende nasjonalpopulismen i Europa.

En tenketank ved navn Centre for European Reform som arbeider for tettere europeisk integrasjon og sponses av en rekke internasjonale selskaper, arrangerte onsdag en konferanse med tittelen The future of the EU: Democracy under siege.

Kunngjøringen av konferansen, hvor man bare kunne delta etter invitasjon, sa ingenting om hvor den ville finne sted. Men av programmet kunne man se at ministerråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, Eirik Nestås Mathisen, skulle ønske velkommen. Hvorfor det?

Et opptak av konferansen, som arrangøren har vært så vennlig å offentliggjøre på YouTube, gir svaret: Man ser ministerråden ønske velkommen til Norway House, en imponerende bygning som over 7500 kvadratmeter rommer Norges ambassade til Belgia og Norges EU-delegasjon til Brussel. Ministerråden benytter også anledningen til å skryte av at Norge sponser «sivilsamfunnet» i EU med store pengebeløp.

Offisielle norske konferanselokaler, betalt av deg og meg, stod altså som teknisk og verbalt spandabelt vertskap for en konferanse som forkynte at demokratiet i Europa er truet.

Det gis naturligvis ingen premie for å gjette av hvem. For konferansedeltagerne er det åpenbart ikke EU som truer demokratiet, selv om unionen gjerne overkjører folkeavstemninger eller suverene regjeringer, men den populistiske bølgen.

Konferansens hovedtaler var EUs finanskommissær Pierre Moscovici. Hans budskap var blant annet at det er oppstått skiller i unionen – mellom øst og vest, men også mellom nord og sør.

På grunn av land som Polen og Ungarn er politisk og sosial «konvergens» mellom øst og vest blitt vanskeligere, sa den franske kommissæren. Skillet handler om politikk, verdier og kultur. EU klarte ikke å bringe en felles politisk kultur til de nye EU-landene ved utvidelse østover, fremholdt Moscovici.

Da Tyskland og Frankrike innledet det europeiske samarbeidet etter krigen, var det for å komme over nasjonen, mens det for de østeuropeiske landene dreide seg om å gjenfinne nasjonen etter å ha vært fratatt den av Sovjetunionen i flere årtier.

Dette gjør at vi har helt forskjellige utsyn, sa Moscovici, som spurte: Kan vi bare ha én religion og én rase her? Kan vi ha liberalt demokrati overalt?

Finanskrisen ble en pådriver for en misnøye som har skapt skiller i EU, mente kommissæren, og et av resultatene er populismen, som oftest fra høyre, men av og til også fra venstre. Å få bukt med denne misnøyen er etter kommissærens oppfatning nødvendig for å forsvare de europeiske demokratiet. I motsatt fall fortsetter den populistiske bølgen.

Pro-europeiske partier kan bare stanse dette hvis vi klarer å overbevise folk om at vi står på deres side, at vi klarer å treffe beslutninger i deres interesse.

Well, good luck with that.

Moscovicis oppskrift for økt «konvergens» er å få fortgang i en bankunion for eurosonen og et felles budsjett for eurosonen: Nå må Tyskland og den nye «hanseatiske ligaen» komme ned av gjerdet. Tyskland må sammen med Frankrike og Brussel igjen bli en drivkraft for unionen. De tre må sammen overbevise de andre om at «konvergens» er i deres egen interesse.

Kommissæren advarer mot hva som er i vente:

Det er nå bare noen måneder igjen til de neste EU-valgene. Jeg vet at valgkampen som ligger foran oss, vil bli vanskelig og frustrerende, og jeg er sikker på at den vil bli ganske stygg, uansett om man er enig i det jeg sa om at demokratiet er under angrep, og at vi må forsvare det med alt vi har.

Under spørsmålsrunde etter sitt foredrag spisset Moscivici poenget ytterligere:

If we reintroduce the divides between us, north-south, east-west, and if these national preferences are still – and more and more – the way to think about Europe, then Europe will die. Let’s be clear. We will be back to our own nations. And I remember as a young MEP, then it was in 1995, I was one of the youngest MEPs some time ago, Francois Mitterrand came into the European Parliament, it was his farewell speech. He was almost dying. Everybody thought he couldn’t say a word, but he spoke for forty minutes, a passionate speech, with these words that nobody must forget: Nationalism means war. It was the case in the 30s. Our society and our youth has absolutely forgotten that war even existed in Europe. But without Europe I am sure that war can reemerge here. And this is why we have to overcome the nationalist surge. We must defeat them in the next European elections.

Forsamlingen, altså det håndplukkede utvalget av tjenestepersoner, journalister og andre man hadde funnet det hensiktsmessig å invitere, kvitterte for replikken med rungende applaus.

Det var ikke rart Moscivici sa EU-valgkampen ville bli stygg. Han innleder den i praksis selv ved å si at nasjonalpopulismen er ensbetydende med krig, og at den derfor må stanses med alle midler.

Og vertskapet hans er et fjollete norsk diplomati som er ett hundre prosent med på notene fra kommissæren. Det kongelige norske utenriksdepartementets utsendinger driver med sitt uten et eneste kritisk spørsmål om hvordan de egentlig representerer Norge, der befolkningen har takket nei til medlemskap i unionen konferansen feiret som et bolverk mot krig og elendighet.

Når og hvordan ble det egentlig norsk utenrikspolitikk å velge side i den store politiske kampen som pågår i dagens Europa?

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.