Sakset/Fra hofta

Tegning: Karine Haaland.

I dag henger pakkene med kondomer åpenlyst ved kassen i butikken. Fargeglade pakninger med festlige tegninger av menneskets beste venn, gjerne med gøyalt smilende fjes og gestikulerende hender, og en morsom tekst som forteller om hvilke enestående nytelser produktet kan tilby.

Alle «gjør det». Alle kan legge en slik pakke på samlebåndet rett foran nesen på ungdommen i kassen, betale og gå. Ingen rødmer. Ingen glor. Det går ikke rykter på bygda.

Det har ikke alltid vært sånn.

En gang ble kontraseptiske gummiartikler kjøpt ved hjelp av hemmelige tegn, tre fingre på disken, over apotekerens disk. En grå anonym pakke. Betalt med femkronesedler og gjemt i en poplinsfrakk. I en roman av Agnar Mykle.

Det alle gjorde, skulle ingen vite.

I dag har migrasjonspolitikk den samme plassen på politikkens marked.

Politiske saker er en vare. Som tilbys velgerne. Når samtlige produsenter eller partier kan tilby den samme varen, oppstår en form for konkurranse.

I hav av helt like frossenpizzaer – hvordan skal en forklare kundene at nettopp ens egen versjon av papp med ost og pølse er bedre enn alle de andre?

I dag kan de fleste store seriøse partier tilby sine egne lisensproduserte versjoner og kopier av en hovedsakelig identisk, restriktiv migrasjonspolitikk.

Men i motsetning til frossenpizzaen ligger ikke denne politiske varen enkelt og greit i frysedisken i gilde esker dekorert med bilder av smeltet ost, stengte grenser og strengere krav til asyl.

Den migrasjonspolitiske varen befinner seg i dag i den samme politiske butikkhyllen hvor skammens kordonger befant seg på femti- og sekstitallet.

Konkurransen om immigrasjonspolitikken går ikke ut på å kunne tilby kunden det mest attraktive produktet, men å kunne tilby kunden produktet med mest mulig diskresjon.

Slik apotekeren en gang kunne tilby sakførere og overlærere preventiver, uten at det kom ut på bygda at fru Overrettsakføreren eller fru Overlæreren var involvert i denslags, kan nå de fleste norske partier tilby restriktiv immigrasjonspolitikk med med full diskresjon.

I anonyme gråpapirforpakninger bak partienes disk ligger immigrasjonspolitikken. Hvor de kan fåes ved hjelp av hemmelige tegn, tre fingre på disken, to kroner og varig skade på sin sjel, og deretter stikkes diskret ned i en frakkelomme, en batikkveske, til og med en anorakk fra Fjellräven. Og man er beskyttet. Slik mennesker alltid ønsker å være.

Alle «gjør det». Men ingen skal få vite.

Ved kassen henger FrP sin migrasjonspolitikk i klare farger. Dette står vi for. Dette driver vi med.

Det er uanstendig.

 

Forhåndsbestill Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!