Kommentar

Transgender-modellen Goran forbereder seg foran Lino Villaventura-motefestivalen i Rio 24. oktober. Mote er en viktig arena for normalisering av transkjønnethet. Foto: Paulo Whitaker / Reuters / Scanpix.

Da programleder Fredrik Solvang i Debatten på NRK 1 torsdag kveld våget å spørre Jonas Gahr Støre og Erna Solberg om de tror at Jesus er Guds enbårne sønn og veien til frelse, var svarene ganske like: De trodde begge på en kraft utenfor dem selv. Spørsmålet kom til slutt i debatten, det burde kommet først.

Vi lever i en, for å si det forsiktig, surrealistisk tid. For få dager gikk for eksempel tidsfristen ut for å komme med svar på høringen om forslagene til endringene i den nye straffeloven. Regjeringen ønsker at begrepene seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skal inkluderes i straffelovens § 185, noe som innebærer at den som mener at det kun finnes to kjønn – at transgutter skal dusje i jentegarderober eller at skolen bør presentere polyamorøse forhold for våre barn som noe vårt samfunn tar avstand fra – nå står i fare for å bli kriminalisert dersom regjeringen får det som den vil, og alt tyder på at det er tilfelle.

Den norske Dommerforenings menneskerettighetsutvalg og Amnesty International støtter regjeringens forslag. Amnesty International peker spesielt på behovet for å sikre transpersoners et strafferettslig diskrimineringsvern, men drøfter ikke hvilke konsekvenser det kan få. En historie fra Stavanger 2017 viser imidlertid hvilken virkelighet vi er i ferd med å gå inn i.

Da kunne nemlig Stavanger Aftenblad fortelle historien til den da 31 år gamle transen Sandra Moen fra Tananger, som var masterstudent i datavitenskap på Universitetet i Stavanger (UiS). «Hun» benyttet seg flittig av styrketreningstilbudet i SiS Sportssenter (SiS) og sa frimodig til avisen:

Jeg er kvinne. Derfor skal jeg selvsagt dusje og skifte i damegarderoben.

Aftenbladet kunne indignert fortelle sine lesere at Sandra to ganger har opplevd å bli tilsnakket av samme kvinne. Denne kvinnen syntes det var svært upassende å se en penis, og altså i hennes øyne en mann, i damegarderoben. Det hjalp ikke at Sandra forklarte at hun er transkjønnet og juridisk kvinne. Kvinnen tok i stedet kontakt med både resepsjonen i treningssenteret, samt ledelsen i Studentsamskipnaden (SiS) i et forsøk på å nekte Sandra å bruke damegarderoben.

Sandra følte seg trakassert og krenket. Kvinnen som ikke ønsket Sandra i kvinnegarderoben, opplevde seg også diskriminert og krenket. Et møte med SiS konkluderte med at det ikke finnes noen lovhjemmel for å nekte en juridisk kvinne å bruke damegarderoben. Men heller ikke til å nekte klageren adgang fordi hun hadde opptrådt på en måte som Sandra følte var trakasserende.

Når endringene i straffelovens § 185 blir vedtatt, har ikke Sandra lenger et problem. «Hun» kan politianmelde dem som «hun» mener krenker «henne». Kvinnen som opplevde det upassende å se en mann i kvinnegarderoben, vil sannsynligvis slutte å bruke offentlige garderober. Hun har som kvinne mistet beskyttelsen som kvinne. Hennes kritikk og klage vil bli en kriminell handling.

Hva Amnesty International eller Dommerforeningen vil si den dagen noen blir stilt for retten for å ha krenket transpersoner, er ikke godt å si, men det vi bør diskutere, er hvilket gudsbilde Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har, som tillater dem å forandre mening i moralske spørsmål.

Det vi kan si med sikkerhet, er at det ikke er kristendommens Gud de forholder seg til. Det er nemlig bare én monoteistisk gud som ikke er bundet av moralske rammer, og det er Allah.

Hva vi tror, på former oss. Det er på tide vi tar det på største alvor.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner – den nye venstresidens tenkere» fra Document Forlag her!