Nytt

KrF har ingen retningslinjer som sier hva partiet skal gjøre hvis Knut Arild Hareide trekker seg som leder fredag.

Det er knyttet stor spenning til om Hareide vil trekke seg som partileder, dersom han ikke får partiet med seg til venstre under landsmøtet fredag.

Hareide har nektet å uttale seg om spørsmålet, men ifølge lekkasjer til NRK og VG skal Hareide ha sagt til sentralstyret at han trekker seg, dersom han taper.

Hva partiet gjør dersom Hareide trekker seg, er også uklart.

– Hovedproblemet er at KrFs lover ikke sier noe om det. Og vi har heller ikke noen retningslinjer som sier hva man skal gjøre i en slik situasjon, sier administrasjonssjef Gunnar Rein Olsen i KrF til NTB.

– Hypotetisk

Han peker på at partiet kun har hatt ett lederskifte midt i en periode før – i 2004 – etter at Valgerd Svarstad Haugland trakk seg i kjølvannet av det dårlige kommune- og fylkestingsvalget 2003 og ble erstattet av Dagfinn Høybråten.

– Da ble det innkalt til et ekstraordinært landsmøte på grunn av lederskifte. Men dette landsmøtet er ikke innkalt med valg på dagsorden, påpeker han.

– Det er heller ikke mulig å forlenge møte for å foreta et valg, fordi delegatene skal reise hjem, og det er ikke lagt opp noe prosess for det, legger han til.

Leder av valgkomiteen i KrF, Solveig Ege Tengesdal, sier komiteen tar utgangspunkt i at landsmøtet handler om retningsvalg og ikke et ledervalg, og avviser at komiteen er satt i beredskap for et eventuelt lederskifte.

– Situasjonen med et ledervalg er hypotetisk og noe jeg ikke ønsker å gå inn i, sier Tengesdal til NTB.

Ser til Ap og Frp

Dersom Hareide skulle trekke seg, sier Olsen det finnes flere alternative måter å løse det på.

– Enten kan man innkalle til et nytt ekstraordinært landsmøte som gjør et ledervalg, eller man kan la landsstyret finne en midlertidig løsning og konstituere en leder fram til neste ordinære landsmøte, sier Olsen.

Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet valgte sistnevnte løsning da henholdsvis Trond Giske og Per Sandberg gikk av som nestledere tidligere i år.

– I den grad man skal bruke paralleller fra andre partier, så er det ofte landsstyret som vil finne en løsning i en slik situasjon, sier Olsen.

Ropstad løftes opp

Hvem som i tilfelle vil rykke opp som konstituert, er heller ikke gitt. Olaug Bollestad er 1. nestleder, men Olsen sier det ikke er noe automatikk at det er hun som vil overta hvis Hareide trekker seg.

Sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, mener det er 2. nestleder Kjell Ingolf Ropstad som i dag framstår som den mest sannsynlige etterfølgeren til Hareide.

– I mye større grad enn Bollestad har han framstått som en lederskikkelse på den blå siden. Han har imponert med sine talegaver og er den som i størst grad har tatt belastningen ved å utfordre partilederen, sier Selbekk.

Han mener mange i partiet også har merket seg at abortutspillet til Ropstad og at han ser ut til å ha «statsministerens øre».

– Kan ikke bli sittende

Da Valgjerd Svarstad Haugland varslet at hun ville gå av i november 2003, ble hun sittende «på oppsigelse» fram til landsmøtet januar 2004, der Dagfinn Høybråten tok over.

Selbekk tror det blir vanskelig for Hareide å velge denne løsningen.

– Dersom han taper, skal jo ledelsen gå rett i forhandlinger med den borgerlige regjeringen. Jeg kan ikke se for meg hvordan han med troverdighet skal kunne sitte og forhandle med Frp om å sitte i den regjeringen. Det er noen fra den blå siden som må overta den prosessen, mener han.