Sakset/Fra hofta

Sven sitter på venterommet hos NAV som så mange ganger før. Da han var under utdanning som petroleumsingeniør, ble han og hans forlovede utsatt for en påkjørsel i et gangfelt. Forloveden omkom, og Sven ble traumatisert og hardt skadet, men overlevde.

Nå sitter han her igjen, 15 år etter ulykken. 15 år med smerter, ptsd og tidvis høyt alkoholkonsum. Studiet måtte avbrytes og det planlagte sertifikatet etter endt utdannelse var aldri noe tema for ham.

Han har hatt strøjobber i mange år, men aldri noen fast ansettelse. Forholdene hans til det motsatte kjønn har på en måte aldri blitt slik han planla det… Kun Trine var god nok for ham, betror han seg til sine nærmeste, men hun er borte og kommer aldri tilbake.

NAV som skulle hjelpe ham i arbeid, har over årene bare blitt til en uendelig rekke med saksbehandlere, hvor det har virket som om ingen har lest saken hans, og ingen virker å forstå ham. Selv om han våkner med sterke smerter og angst hver eneste dag, er han frisk og skal på arbeidstrening hver uke, ifølge NAV, ellers får han ikke økonomisk støtte.

En dag ønsket han endelig å få sertifikatet sitt ordnet en gang for alle. Han fant en kjørelærer han var trygg på, og et fleksibelt opplegg som passet ham bra. Med en liten bil kunne han komme seg mer ut, gjenopprette sosiale kontakter, og kanskje besøke venner og familie i andre deler av landet.

I spenning går han til sin saksbehandler og ytrer sitt ønske om å få finansiert et førerkort, og mener at dette ville gjøre ham godt. Fra saksbehandleren kommer et resolutt «nei, dette har vi sluttet med».

«Men jeg leste jo om kommuner som gir innvandrere gratis førerkort på både bil og buss», svarer Sven. «Ja, men det gjør ikke vi», får han til tilsvar.

Atter en gang går Sven hjem og setter en Grandiosa i ovnen. Det er den femte denne uken, fordi han ikke har råd til annet. Han er bortglemt, gjennomsiktig og føler seg som en paria i eget land.

Selv innvandrere har bedre økonomi enn ham, en norsk statsborger som har falt utenfor samfunnets grenser. Men han kan jo ikke lide og ha behov for hjelp. Han… han bor jo i «verdens rikeste land», som hjelper alle.

 
 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!