Rumenske sjåfører ansatt i Brings slovakiske datterselskap Bring Trucking tjener 33,90 kroner i timen ved ulovlig innlandstransport (sk. kabotasjetransport*) i Norge, men får ikke lov til å si det. Lønnsvilkårene er under en sjettedel av norsk sjåførlønn og klart ulovlige. Bring, som er en del av Posten Norge-konsernet AS, har visst om dette i flere år uten å endre forholdene, selv etter direkte anbefalinger fra Arbeidstilsynet.
Anklagene om sosial dumping i Bring-systemet har hopet seg opp de siste årene. Dokumentasjon som Norges Lastebileier-Forbund har fått tilgang til, tyder på at sjåfører ansatt i det slovakisk-baserte selskapet Bring Trucking er blitt systematisk underbetalt over flere år.

Tidligere reportasjer i bl.a. BBC, NRK, Stavanger Aftenblad, Adressa og svenske TV4 har alle satt søkelyset på arbeids- og lønnsvilkårene hos rumenske sjåfører ansatt i det slovakiske datterselskapet Bring Trucking. VG hadde så tidlig som i 2009 en reportasje om det samme (ikke på nett, se faksimile her). Nylig ble det også kjent at Bring Trucking er anmeldt av Transportarbetareförbundet i Sverige for det de mener er brudd på en rekke lover og regler, blant annet for kjøring for Ikea.
Og for kort tid siden offentliggjorde Stavanger Aftenblad en video hvor Bring-selskapet jukser med sikkerhetstesten for sjåførene. En sjåfør gjorde skjult mobilopptak av da selskapet ga sjåførene fasiten på sikkerhetstesten – før prøven. I videoen hører vi instruktøren leser svarene skjematisk for deltakerne på testen.
Tidligere var det fullt lovlig å la utenlandske sjåfører kjøre på et lønnsnivå justert av hjemlandet, men i 2015 satte Tariffnemnda en stopper for dette. Siden 2015 har derfor alle sjåfører som utøver transport mot vederlag mellom to steder i Norge krav på norsk minstelønn og diett, samt være underlagt den norske arbeidsmiljøloven. Hvis disse vilkårene ikke oppfylles er transporten å anse som i strid med norske lover og regler.
Nå har det gått mer enn tre år siden de nye reglene formelt trådte i kraft 1. juli 2015. I mellomtiden har Arbeidstilsynet flyttet søkelyset fra bygg- og anleggsbransjen og over på transportnæringen og økt antallet kontroller langs vegen. Tilsynene som er utført mot utenlandske transportbedrifter som kjører kabotasje i Norge fra 2016 og frem til i dag, viser et lite attraktivt bilde.
– 7 av 10 av de kontrollerte utenlandske sjåførene har ulovlige lønnsbetingelser, kunne seniorinspektør Morten Lien fortelle til NRK tidligere i år. I tillegg viste Arbeidstilsynets funn at de aller fleste transportkjøperne verken informerer om reglene eller kontrollerer vilkårene når de bestiller tjenester, selv om de er lovpålagt å gjøre akkurat dette.
Lastebil.no skriver videre at Arbeidstilsynet har utført flere tilsyn mot Bring Trucking siden regelendringene i 2015 trådte i kraft. I tilsynssaker fra 2016, 2017 og 2018 som Lastebil.no har fått tilgang til er det åpenbart at det også her har foregått gjentagende brudd på allmenngjøringsloven. Vedtatte pålegg for hvordan Bring Trucking har tenkt å betale sjåførene etter lovens krav, er ikke fulgt opp.

Stillbilde fra Youtube
Journalistene i Norges Lastebileier-Forbund har sammen med det internasjonale journalistnettverket Investigate Europe intervjuet et tosifret antall sjåfører ansatt i Brings datterselskap Bring Trucking. Samtlige sjåfører oppgir at deres arbeidsgiver aldri har betalt norsk minstelønn, men at de i stedet får de enkelte diettillegg som skal kompensere for deler av lønnstapet. Til sammen utgjør dette allikevel ikke lønn i tråd med tariffbestemmelsene.
– Etter at alle utlegg er betalt sitter vi igjen med omtrent 1.000 euro i måneden, forteller sjåførene Hunor Kelemen og Marian Bucur. Begge er ansatt i Bring Trucking og kjører regelmessig kabotasje i Norge. Marian har gjort dette i tre år, like lenge som den allmenngjorte minstelønnen har vært gjeldende. Under hele denne perioden har han fått lavere betalt enn reglene tilsier.
– Etter at vi kommer inn fra Sverige og losser den inngående lasten, kjører vi nesten alltid tre kabotasjeoppdrag før vi returnerer. Men jeg får bare en fast sum i lønn per måned, uansett hvor mye kabotasje jeg kjører, sier Todoreanu.
Han forteller at de bruker Brings anlegg på Alnabru i Oslo og et tilsvarende anlegg i Torsvik utenfor Jönköping i Sverige som hovedbaser for virksomheten.
Pressesjef i Posten Norge, John Eckhoff, avviser i et intervju med Moderne Transport påstandene fra Norges Lastebileier-Forbund.
– Vi bestrider dette, og hevder tvert imot at vi følger lover og regler. Noen av påstandene den siste tiden har sin bakgrunn i en agenda om å endre europeiske regler for internasjonale transporter, mens andre påstander er direkte usanne, sier Eckhoff.
Han understreker at Bring Trucking er et selskap som drives i velordnede former.
Eckhoff forteller at Posten Norge har etablert Bring Trucking i Slovakia for å være konkurransedyktige innen internasjonale transporter og sikre at transportene utføres i tråd med lovverket og konsernets etiske standard.
Ifølge pressesjefen blir stadig mer av vareflyten i samfunnet internasjonal. Som en konsekvens av dette skjer hovedtyngden av transportene til/fra Norge med utenlandske transportører og sjåfører fra lavkost-land bak rattet. I et intervju med TV2 svarer Eckhoff på sjåførenes egne beskrivelser av dårlige lønns- og arbeidsforhold slik:
– I Europa mangler det 250 000 sjåfører. Dersom man ønsker å jobbe et annet sted, så finnes det masse jobber å ta av.
* Kabotasje er transport mellom steder innenlands i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme, og er i utgangspunktet ikke tillatt, jfr yrkestransportloven § 10 (3), i følge Statens Vegvesen. Imidlertid kan internasjonale transportører kjøre kabotasjeturer i Norge med inntil tre turer i løpet av sju dager mens de oppholder seg i Norge. Deres sjåfører skal i så fall betales norsk minstelønn for disse turene.
I det norske transportmarkedet utgjør lovlig kabotasjekjøring 4,5% av transportarbeidet, ifølge SSB-tall fra 2016. Posten-konsernet benytter dette i en viss grad, men mindre enn det som er snittet i bransjen. Brings andel kabotasjekjøring utgjør under en prosent av transportoppdragene, skriver Moderne Transport.
