Nytt

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker kunngjorde planene om en ny grensestyrke i talen om unionens tilstand for EU-parlamentet Strasbourg den 12. september 2018. Foto: Vincent Kessler / Reuters / Scanpix.

En ny styrke på 10.000 væpnede grensevakter skal forhindre ulovlig innvandring til Europa. Norge bes bidra med både penger og personell.

En hjørnestein i EUs innsats for å få kontroll over innvandringen. Det er EU-kommisjonens egen merkelapp på den nye grensestyrken.

Styrken skal være fullt ut operativ allerede i 2020, med hele 10.000 væpnede grensevakter som skal stå klar til å kunne rykke ut når det trengs.

Om EUs medlemsland vil gå med på den ambisiøse planen, er fortsatt et åpent spørsmål. Men sier de ja, vil det koste.

Store ekstrakostnader
Ifølge EU-kommisjonens egne anslag er det snakk om en regning på 577,5 millioner euro bare å dekke ekstrakostnadene i 2019 og 2020.

Denne regningen må Norge i så fall ta en del av.

Grunnen er at den nye grensestyrken skal legges under det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex, der alle de fire EFTA-landene er med som assosierte medlemmer. Til sammen dekker EFTA-landene anslagsvis 6 prosent av det totale Frontex-budsjettet. Norges andel ligger på omtrent 2,2 prosent.

Det betyr ifølge NTBs beregninger at Norge må belage seg på en ekstraregning på rundt 120 millioner kroner i 2019 og 2020 hvis styrken blir en realitet.

Milliardregning
I sjuårsperioden fra 2021 til 2027 legger EU-kommisjonen opp til at Frontex skal få et enda større budsjett.

EFTA-landenes samlede bidrag vil da ligge på anslagsvis 719 millioner euro, ifølge EU-kommisjonens budsjettforslag. Det betyr ifølge NTBs beregninger at Norge må belage seg på en kontingent på mellom 2,4 og 2,5 milliarder kroner for sjuårsperioden under ett.

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) mener det er for tidlig å kommentere tallene.

– Vi tar ikke stilling til prislappen nå, sier han.

Ifølge Wara er Norge ikke avvisende til forslaget. Men det er langt igjen med forhandlinger, påpeker han.

Obligatoriske bidrag
Innad i EU kan diskusjonene bli vanskelige. Det skyldes at grensekontroll i dag primært er en nasjonal oppgave. Det er langt fra gitt at medlemslandene er villige til å overlate patruljeringen til et EU-organ.

EU-kommisjonen understreker på sin side at det fortsatt er medlemslandene som skal ha kommandoen. Formålet med den felleseuropeiske styrken er bare å sikre ekstra kapasitet når det trengs.

Et nøkkelelement i planen er at det skal bli obligatorisk å stille med personell, forklarer en sentralt plassert EU-kilde.

– Er det et problem i dag? Svaret er ja, sier tjenestemannen, som uttaler seg på betingelse av anonymitet.

– Vi har flere konkrete eksempler på situasjoner der vi har bedt om personell fra medlemslandene, men endt opp med et betydelig underskudd av folk. Noen ganger et underskudd på hele 40–50 prosent.

Vil ha norsk personell
Også på bemanningssiden har EU-kommisjonen en bestilling til Norge.

I første omgang skal 1.500 av de 10.000 grensevaktene være fast ansatte i Frontex. EU stiller ingen krav til hvilke land disse skal komme fra.

Men 1.500 skal også være utsendt personell fra de ulike medlemslandene. Her må Norge i første omgang stille med 20 stykker.

De siste 7.000 grensevaktene skal utgjøre en reserve som kan rykke ut på kort varsel når det trengs. Norge må stille med 93 av dem.

Over tid skal mengden fast ansatte og utsendt personell dobles, mens reserven skal reduseres tilsvarende.

(©NTB)