Sakset/Fra hofta

Putins sikkerhetsstat er noe helt annet enn Sovjetunionen hvor KGB var underlagt politbyrået. 

Skripal-saken gjør det nødvendig å forstå Putin-regimets natur: Den militære etterretningen GRU har vokst til å råde over 25.000 spesialsoldater. Drapene og drapsforsøkene i Storbritannia er ikke feilgrep. Det er uttrykk for Putins kalkyle der brutalitet inngår.

Det er historikeren Michael Burleigh som skriver om GRU i en ny bok Best of Times, Worst of Times: A History of Now.

Han har inside kunnskap om Putins killers.

I 1978 drepte bulgarske agenter avhopperen Georgy Markov på en bro i London ved å stikke en gift inn i låret hans med spissen på en paraply. Giften var ricin som har forseglet i voks. Når kulen ble utsatt for kroppsvarme, smeltet voksen og giften spredte seg i kroppen. Markov døde fire dager senere under stor smerter. Vestlig etterretning trodde ikke bulgarerne var i stand til en så sofistikert drapsmetode og pekte på KGB. Moskva svarte med å innta en fornærmet holdning.

Førti år senere er det en helt annen reaksjon fra Kreml når de blir tatt med buksene nede. Det er snarere hånlatter.

The Kremlin accused British authorities of doctoring security camera footage of the two suspects arriving in Britain.

It followed pathetic efforts to blame the British themselves for the striking number of exiled Russians who have met suspicious deaths in England. Now Moscow is in Millwall FC fan mode: “No one likes us, and we don’t care.”

So what has changed in the last 40 years, and why are the Russians so ruthlessly insouciant about targeting Britain?

Unlike the old Soviet regime, Putin’s minions are gamblers who imagine that, in this chaotic era, they can use media manipulation to cast enough doubt on every factual truth. They are doing it now with the CCTV footage of the two assassins.

Denne holdningen er uttrykk for at GRUs operasjoner er bevisst politikk. Putins folk tar reaksjonene med i omkostningene.

Putin-regimets ethos er preget av gangster-kapitalisme og svermeri for et eget russisk-eurasiatisk destiny.

The political framework in which the GRU operates has altered under President Putin, himself a former colonel in the KGB. Many members of the Russian governing class are former intelligence officers. They regard themselves as a holy order with a sacred task, a theme brilliantly satirised in Vladimir Sorokin’s novel Day of the Oprichniks.

To betray that ethos is akin to heresy, for which the penalty is death. As it was for GRU colonel Oleg Penkovsky, who in 1963 was filmed being chucked alive into a Moscow crematorium, and as it was for Alexander Litvinenko and the Skripals.

No longer the “sword and shield of the Party” – the motto of the old KGB – these men and women defend a regime based on gangster capitalism and ideas that blend conservative Orthodox religiosity with gobbledygook about Russia’s “Eurasian destiny”.

Også CIA har utviklet spesialagenter som er paramilitære enheter. De var spydspissen i invasjonen av Afghanistan. Men med Russland er bakgrunn og rammer annerledes.

The GRU has mutated from an agency primarily focused on spying and threat assessment into a paramilitary force. They are not unique in that and, as usual, the results have been disastrous.

The CIA has similarly spawned paramilitary wings, usually in wartime, whether in Vietnam or Iraq and Afghanistan, not to mention dubious private sector “military contractors”. Silent spying in the shadows is supplanted by the noise of more gung-ho violent types with their fair share of fantasists.

Over the objections of the Russian army, the GRU, SVR and FSB have each elaborated spetsnaz, or special forces – in the case of the GRU, numbering at least 25,000 men.

25.000 mann er ganske mange. Det som har skjedd i Storbritannia er bevisst politikk, hevder Burleigh.

Vil fronten mot Russland holde, spør han. Israel og Tyrkia har ikke utvist noen russere. Putin satser på at det glir over. Han har dessuten mange beundrere i Vesten.

That is why Putin’s agents hardly bother to disguise acts of murder on our streets, leaving trails of polonium or Novichok and their real faces on CCTV, if not their real names (although our security agencies apparently know these). We even have their fingerprints from their visa applications.

Putin representerer fremfor alt en fare for det nye høyre som har vokst frem i Vest-Europa og USA. Det finnes krefter i Vest-Europa som føler en dragning til Putins måte å gjøre tingene på, og ikke å forglemme: Alle som vet å gjøre lønnsomme forretninger.

 

Putin’s shameless secret killers: Why Novichok scandal is deadlier than Markov affair