Nytt

En 42 år gammel mann fra Ghana og 36 år gammel kvinne fra Uganda skal fremstilles for retten i slutten av denne måneden, anklaget for kjønnslemlestelse av sin egen datter i deres eget hjem. Saken er etterforsket hos barneovergreps-avdelingen hos Metropolitan Police. Den lille jenta ble hasteoperert for massive blødninger, og de pågrepne hevdet overfor helsemyndighetene at hun var utsatt for en hjemmeulykke.

Afrikanerne involvert er beskyldt for å ha lemlestet jentas kjønnsorganer, og ikke beskytte hennes liv og helse. Foreldrene er også anklaget for kriminalitet forbundet med «ekstrem pornografi» i form av bilder av dyresex og overgrep mot barn. Kjønnslemlestelse ble kriminalisert i 1985 i Storbritannia, men etter over tre tiår har myndighetene til gode å dømme en eneste person, ut fra et forbausende lite antall tiltaler. (Inforwars hevder det bare foreligger 3 saker siden 1985) Dette til tross for at de nasjonale helsemyndighetene har loggført tusenvis av ofre for kjønnslemlestelse, og rapporter hevder det kan dreie seg om 66.000 ofre for denne barbariske skikken i Storbritannia.

Det blir ofte anslått at det er så vanskelig å få noen dømt i England for kjønnslemlestelse, fordi det krever at offeret vitner mot gjerningspersonen, og de vil som regel ikke vitne fordi gjerningspersonene gjerne er deres egne afrikanske foreldre. Dette blir imidlertid bestridt gjennom statistikk fra franske myndigheter, som sliter med det samme problemet i samfunnet, men kan vise til hundrevis av domfellelser – uten at det ser ut til å stoppe uvesenet.

For politisk vanskelig å etterforske?

Kritikere hevder at Storbritannias skandaløse statistikk innen kjønnslemlestelse skyldes den politisk korrekte følsomheten hos politifolk av høy rang, som ofte har vist seg lite villige til å konfrontere kriminelle miljøer blant innvandrere – noe ikke minst behandlingen av pakistanske grooming-gjenger har vist. Dette har vært et gjentagende problemstilling helt siden Lord Scarman kastet ut beskyldninger om «institusjonell rasisme» mot politiet i 1981.

West Midlands Police skapte opprør tidlig i 2017, da de hevdet overfor publikum som ønsket en forklaring på hvorfor politiet aldri klarer å få noen dømt for kjønnslemlestelse, at «tiltale og fengsling av foreldrene som begår kjønnslemlestelse neppe ville gavne barnet».

Denne uttalelsen ble raskt trukket tilbake, men beskyldninger om at det finnes en uformell politikk for å ikke etterforske foreldre som organiserer kjønnslemlestelse, ble forsterket igjen etter at lederen for politimesternes nasjonale råd for æresvold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, Ivan Balhatchet, skrev et halvformelt brev til en tidligere politimann, hvor han hevdet at denne forbrytelsen var «mer nyansert»– et argument man ellers bare hører fra smådesperate forsvarsadvokater.

Et europeisk problem.

At politiet i europeiske land ser gjennom fingrene på kriminalitet i innvandrermiljøer er en urovekkende gjenganger i avisspaltene. Både frykt for rasisme-beskyldninger, frykt for å skape uro og opprør, og frykt for å gi «høyreekstreme» politisk medvind blir nevnt som forklaringer. Samtidig øker bekymringene for at representanter for politisk islam og kriminelle utenlandske klaner infiltrerer europeiske politistyrker via mangfolds-tiltak, og at dette øker faren for at politiet mister evne til å etterforske og aksjonere mot innvandrermiljøer.

De siste ti årene har det blitt anmeldt 53 tilfeller av kjønnslemlestelse mot kvinner og jenter i Norge. Ingen er så langt blitt straffet. Redaksjonen har ikke klart å bringe på det rene hvordan det står til med den lille jenta i England, men vil følge opp saken når dommen foreligger.

https://www.breitbart.com/london/2018/08/17/3-year-old-emergency-surgery-botched-female-genital-mutilation-fgm-khans-london/

https://www.document.no/2017/11/08/tysk-politi-berikes/