Sakset/Fra hofta

Amerikanerne oppfattet daværende utenriksminister Støre som spesielt «myk» overfor Iran. Både USA og EU reagerte da Støres statssekretær, Raymond Johansen, dro på solotur til Iran i februar 2006.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Iran fikk en stor fisk på kroken da fiskeriminister Per Sandberg deltok på nasjonaldagsfeiringen. Men hvis en fiskeriminister er en stor fisk, hva er da en utenriksminister?

– Den iranske ambassaden i Norge har meldt tilbake at de har fått en stor fisk på kroken når de får en norsk statsråd til å komme og feire revolusjonen. For det er helt uvanlig. Det må tolkes som at man her gir et politisk signal, sa Støre i NRKs Politisk kvarter fredag.

Men Jonas Gahr Støre, som utenriksminister, har selv sendt «politiske signaler» til islamist-regimet i Teheran – til stor irritasjon for våre nærmeste allierte.

Amerikanerne var i flere år sterkt kritiske til hva de oppfattet som daværende utenriksminister Støres solospill overfor Iran.

Norge fulgte opp sanksjonene vedtatt i FN og EU i 2006 og 2010, men flere brev lekket til Wikileaks viser at USA ikke stolte på at Norge ville følge amerikanernes ønske om en hard linje:

«Amerikanerne oppfattet Støre som spesielt «myk» overfor Iran», skrev Aftenposten i 2010:

Ambassadør Benson K. Whitney gir uttrykk for at Støre, til tross for USAs protester, fremstår bestemt på å bli en «player» i Iran-spørsmålet:

«Norge har ikke gitt opp håpet om å spille en rolle i å finne diplomatiske løsninger i Iran,» skriver han.

Både USA og EU ristet på hodet da daværende statssekretær i utenriksdepartementet, Raymond Johansen, dro på solotur til Iran i februar 2006. De lurte på hva Norge ville oppnå.

USAs ambassadør kritiserte Støres alenegang. I et notat datert 10. mars 2006 beskriver Whitney at han overfor leder for utenriksdepartementets sikkerhetspolitiske avdeling, Kåre Aas, understreker USAs protest mot Norges sololøp.

«Under press innrømmet Aas at Norge nå innså at hverken EU eller USA støttet Norges forsøk på en videre sikkerhetsdialog med Iran, selv om han fastholdt at det var enkelte variasjoner fra EU på Johansens reise,» skriver ambassadøren.

Amerikanerne oppfattet at det var Støre som personlig hadde hånden på rattet når det gjaldt forholdet til Iran, ifølge Whitney var det bare mulig å påvirke Norge i Iran-spørsmålet på én måte: å gå direkte på Støre, siden Støre «styrer denne politikken på egen hånd.»

I Politisk kvarter gikk Jonas Gahr Støre knallhardt ut mot Sandberg.

– Jeg kan ikke se at en norsk statsråd har gjort det før, sa Støre.

Støre sa at han er positiv til dialog og handel med Iran, men at Sandberg er «privatpraktiserende statsråd»:

– Utenriksministeren sier at «dette (deltakelsen på nasjonalfeiringen) kan ikke jeg ha kontroll på, det er helt vanlig.» Da har vi en privatpraktiserende statsråd som sender politiske signaler. Og det uroer meg at verken utenriksministeren eller statsministeren ser at det faktisk er et signal, sier Støre.

Sandbergs opptreden overfor Iran ikke er direkte sammenlignbar med Støres egen alenegang overfor samme regime. Men også Støre har sendt «signaler», ja, han sendte til og med sin egen statssekretær, Raymond Johansen, på tur til Teheran.

Det er vanskelig å la være å dvele ved Støres «mykhet» overfor Irans mullaher når han nå går høyt på banen i sin kritikk av Per Sandberg.