Tavle

Josef forteller sine brødre hvem han er (1657), Pier Francesco Mola (1612–1666). Freske i Galleria di Alessandro VII i Qiurinale-palasset, Roma. Etter 1. Mosebok, kapittel 45. Gjengivelse: Wikimedia Commons (klikk på bildet for full størrelse).


 

En vikarlærer ved Ekeberg barneskole som nektet å ta kvinnelige kolleger i hånden, blir i mediene omtalt med pseudonymet «Josef». Læreren sier selv at han ikke vil bli fristet.

Bibelens 1. Mosebok forteller om en annen Josef, en skikkelse som har flere fellestrekk med den senere Jesus. Etter å ha lidd stor urett fra sine brødre, havner han i tjeneste hos Potifar i Egypt, en av faraoens hoffmenn. Her beskyldes han urettmessig for å ha lagt an på Potifars kone, og settes i fengsel. Men denne Josef hadde motstått fristelsen hun selv hadde skapt ved sin forførelseskunst. Historien er av de viktigste i Vestens litterære arv.

Eivind Knudsen har skrevet et dikt om Ekeberg barneskoles «Josef» med noen poetiske spark til diskrimineringsombudet og pressen, hvor han også trekker en linje tilbake til 1. Moseboks Josef.

 

Josef og hans lyster

En skolemann med bibelsk navn
er livredd for hver kvinnes favn
han er utvilsomt høyst viril –
blott hilsen er den trykkventil,
som gir ham fristelsen ivold –
mon da vi, for å ha kontroll
bør nekte ham til gym å gå –
for der har piker gymtøy på.

Og når han, som hans plikter byr,
serverer mat av haram-dyr,
han kvalmes ved sin tunge plikt;
man er da altfor from til slikt!
Da best det er til Nav å gå,
litt velferdsstøtte mon han få –
men akk, her hjalp ei gråt og bønn,
nå mottar han full sykelønn.

Men da han harmedes med ett,
man har da til et arbeid rett!
fru Bjurstrøm gav ham tommel opp;
hun satte for «rasismen» stopp,
og sa: «det er et ormebol,
som ligner litt på Blidensol,
det er en farlig politikk
å kreve sunn, norsk folkeskikk!»

Og Dagsavisens skravlehær,
som mottar pressestøtte svær,
de hevet da sin stentor-røst
og gav vår Josef megen trøst,
for er det ikke andre som
forvolder denne styggedom?
det største offer er vår venn,
han må få stillingen igjen!

Men rektor, som siteret ble
hun kunne ei goutere det
at Josef skikket var til å
formidle kunnskap til de små.
hun sa: vår formålsparagraf,
den setter kanskje ikke straff
for dem som ikke hilse vil –
Men folkeskikk må også til.

Nå skal en nemnd av hun og hen
behandle Josefs sak igjen
mon tro hva de vil lande på
vil de la Josef skyven få?
Jeg tror dessverre at de vil
fortsette det moderne spill,
og proklamere med all fynd:
Å hilse er for ham en synd.

Vår Josef er ei som den kar
som Mann og Moses skildret har –
hin Jakobs aller yngste sønn,
hvis brødre la ham i en brønn,
men døden fikk ham ei satt fast
han drog til Kem* i veldig hast –
kort tid deretter Josef var
i tjeneste hos Potifar.

Hans tjeneste var uten feil,
men husbonds hustru var så geil –
hun fristet ham med lokk og sang,
men Josef følte aldri trang
til synd imot sin herres bud,
ei heller til en synd mot Gud.
Han fulgte plikten, klar og hvass,
men husbond gav ham reisepass.

Vi vil ei her berette mer
om Bib’lens Josef, men han er
av andre skildret vidt og bredt –
selv Stoltenberg, han fant det lett
å prise Josefs politikk
med sosialistisk retorikk
om sparing og om måtehold
om monopol og full kontroll.

Nå vil jeg slutte denne sang
om samfunnets kanossagang
fra liberal opplysningstid
til vår moderne kirkestrid
imellom dem som, fra sitt hold,
vil gi Koranen full kontroll
på ild og vann og jord og luft –
mot oss som priser sunn fornuft.

Eivind Knudsen

 

(*) Navnet på Egypt i gammeltestamentlig tid.