Sakset/Fra hofta

Den som trodde bunnen var nådd for Arbeiderpartiet må trolig tro om igjen. Aftenposten og VG har to lange saker om uroen internt. Aftenposten med fokus på Hadia Tajik. VG med Trond Giske som hovedperson.

Full borgerkrig i Giskes bakland

Mens saken om Tajik ikke kan dokumentere at hun har spilt den edderkopp-rollen som motstanderne tillegger henne i varsler-saken, ser det verre ut for Giske. Her er det ikke mangel på kilder. Høsten 2017 ble det sagt i riksmediene av enkelte at Giske var en rå maktpolitiker. Det som VG dokumenterer fra hans hjemfylke Trøndelag er slik at det kunne være hentet fra Bresjnev-epoken i Sovjetunionen: Alt handler om posisjonering, allianser og nettverk. Ikke politikk. Denne ukulturen har gått deltakerne i blodet slik at de har mistet bakkekontakten. Arrogansen kjenner ingen grenser. At Trond Giske kunne gå inn for sin venn Rune Olsø som leder av det nye Trøndelag Ap, etter sammenslåing av nord og sør, er nesten ikke til å tro.

Olsø

Giske og Olsø er bestevenner. Allerede da Giske var minister foreslo han Olsø som leder av eiendomsselskapet Entra med en lønn på fire millioner kroner. Utnevnelsen vakte sterke reaksjoner og Olsø måtte trekke seg.

Olsø har vært sentral i opprullingen av en eiendomsskandale i Trondheim der en utbygger fikk bygge på et område som var båndlagt. Olsø satt i en dobbeltrolle som konsulent og bystyrerepresentant. Penger var involvert. Økokrim ble koblet inn. De henla saken i februar, med en henvisning til at «beviskravet i straffesaker er strengt, og vi har kommet fram til at det ikke er oppfylt i denne saken. Derfor har vi henlagt saken på bevisets stilling», sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland i en pressemelding fredag.

Nessekonge og mafioso

Før saken var avgjort foreslo Giske Olsø som leder av nye Trøndelag Ap. Ifølge VG har Giske full kontroll i Sør-Trøndelag, inklusive Trondheim. Beskrivelsen av Giske er som å lese om en av en høvdingene i sagaene ispedd trekk fra mafien på Sicilia. Oppsetsige får beskjed om å tenke seg om. Setter de seg opp mot Giske har de ingen fremtid i partiet.

Det er kanskje ikke tilfeldig at det var tre sterke kvinner i Nord-Trøndelag som satte hardt mot hardt da Giske-nettverket foreslo Rune Olsø som den første leder av nydannede Trøndelag Ap. Da hadde Olsø-saken rullet og gått i Adresseavisen i månedsvis. Forslaget var en provokasjon og en maktdemonstrasjon. Giske skal ha sagt at saken ville «blåse over». Men den gjorde ikke det.

Saken var så bitter at de to fylkeslagene ikke klarte å velge en ny leder, og måtte danne et interimstyre. Selv det tok mange måneder.

På årsmøtet i april i fjor var denne saken så betent at de to fylkeslagene ikke maktet å slå seg sammen, men valgte hver sin leder, samt et interimstyre. Først i oktober klarte interimstyret selv å velge en leder.

Giskes våpendragere

Nå får vi vite at mange av dem som uttalte seg om Giske og tok ham i forsvar, var Giskes våpendragere. Visste ikke VG det i januar? Hvorfor blir dette kjent først nå? Det kan virke som om mediene følger en strategi hvor det ikke passer å gå ut med alt: Det kommer Giske til gode. På et eller annet tidspunkt bestemmer de seg for å la ham falle.

Den råttenskapen eller ukulturen som VG beskriver her, må ha vært kjent lenge. Ikke bare sex-overgrepene, men ukulturen. Er det ikke en sammenheng? Har den ikke lojalitet og taushet – som fellesnevner?

Hvem driver prosess?

Giske-leiren gikk seirende ut av kampen om leder for interimstyret.

Valget falt på daværende stortingsrepresentant Karianne Tung (34), kjent som en sterk støttespiller for Trond Giske. Stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø fra Sør-Trøndelag, hadde ledet valgkomiteen som foreslo Tung som leder i Sør-Trøndelag Ap.

Det var disse kvinnene som stilte opp i mediene i januar og kom med noen sterke uttalelser om prosessen mot Giske:

I vinter uttalte Leirtrø følgende til DN:

– Pedofile har et større personvern enn det Trond Giske har hatt i denne saken.

På spørsmål om det settes for høye krav til politikere, svarte Leirtrø til Dagsavisen:

– Vi er jo vanlige folk vi også, men jeg mener bestemt at Giske har høy moral.

Disse uttalelsene kommer i et helt annet lys når vi får vite om båndene til Giske.

Hun fikk støtte av Karianne Tung. Mens varslersakene mot Giske var på sitt mest intense i Ap i begynnelsen av januar, uttalte Tung følgende i egenskap av leder i interimstyret i Trøndelag Ap:
– Trond har så å si stått rettsløs i hele prosessen uten mulighet til å forsvare seg. Det gjør meg egentlig både sint og lei meg.

Umettelig

Det VG forteller om Giske-nettverkets oppførsel midt under varslersaken mot ham, sier noe om Giske som person. Apetitten på nye maktposisjoner var like sterk. Varslersaken var bare en dump i veien. Giske skulle videre.

Allerede den 4. januar i år, kun tre dager etter at han måtte gå av som nestleder i landspartiet ble Giske lansert – av anonyme støttespillere – som en mulig etterfølger for Tung på årsmøtet i april. Det fikk de ledende politikerne i tidligere Nord-Trøndelag Ap til å se rødt. De advarte umiddelbart mot at et comeback for Giske ville utløse en svært dramatisk konflikt i fylkespartiet.

Da det ikke førte frem falt valget på rollen som nestleder i fylkespartiet.

I begynnelsen av mars foreslo likevel Trondheim Ap, det i størrelse dominerende lokallaget, for valgkomiteen nettopp Giske som nestleder i fylkespartiet.

Nå grep Jonas Gahr Støre inn og ga beskjed om at en så fremskutt posisjon så tett på varslersakene, var en politisk umulighet.

Men et bein skulle Giske ha, som kunne være et springbrett til comeback. Valget falt på organisasjonsutvalget:

Da Giske måtte gi opp å få en plass i styret i Trøndelag Ap, jobbet hans støttespillere i valgkomiteen for at han i stedet skulle få lede det etter hvert mye omtalte organisasjonsutvalget i fylkeslaget. Men nordtrønderne gikk kun med på å la Giske få «en sentral rolle» i utvalget, ikke lede det.

Ukultur er fornavnet

Vi forstår nå mer av Giskes ambisjoner enn da saken ble omtalt i mediene.

Varslersakene var ingen bagatell. Giske oppførte seg som en bølle, selv i rollen som statsråd. Han var på kvinnejakt.

Beskrivelsen av hans oppførsel som politiker har noe av de samme trekk: En hensynsløshet og arroganse som virker ødeleggende på omgivelsene. En slik person overtar en organisasjon og gjør den til sin. Er det noe Ap ikke tåler i den nåværende situasjon er det Giske som the comeback-kid.

I møter legger nordtrønderne frem sine synspunkter og argumenterer for dem, men alt viktig er bestemt på forhånd blant politikerne fra sørfylket, og er alltid konsultert med Trond Giske. Det blir derfor meningsløst å diskutere, mener kildene, som omtaler sørtrønderne som «en lukket partikultur». I sør er irritasjonen derimot stor over at nordtrønderne lanserer kandidater i mediene og ikke kan ta alle vanskelige diskusjoner internt.

Sørtrønderne har gjennom svært mange år dyrket en kultur der lojalitet til Trond Giske og hans våpendragere lønner seg ved at det gir forfremmelser, mens det motsatte fører til at karrieren raskt stopper opp.

Kvinnene sier takk for seg

Det er denne ukulturen og den opprivende striden som gjør at tre fremtredende kvinner fra Nord-Trøndelag Ap trekker seg fra politikken. Det er et tap Ap ikke har råd til.

Dette er, etter det VG erfarer, bakteppet for hvorfor Nord-Trøndelag Aps tre mest fremtredende kvinner, Mevassvik, Lagesen og Eira-Åhrén nå velger ikke å ta gjenvalg.

Man kan si mye om Gahr Støre, men den lederstilen Giske står for, er ham fremmed. Støre er urbanitten, den polerte. Giske er rå og vulgær. De to går ikke sammen.

Det er ikke til å forbause at Giske gikk dårlig sammen med Hadia Tajik.

Hadia – lojaliteten til Ap må vike

Aftenposten har laget en lang sak på at det langt inn i sentralstyret deles en oppfatning om at Hadia trakk i trådene da varslerne meldte seg før jul i fjor. Men avisen har ikke klart å få påstanden bekreftet.

Påstander om Hadia Tajiks rolle i varslersakene lammer Arbeiderpartiet

Det overgripende er kollisjonen mellom #metoo-kulturen og Ap-kulturen. Innen Arbeiderpartiet har partiet alltid hatt førsteprioritet. At det skulle dukke opp noe som utkonkurrerte lojaliteten til partiet, var utenkelig. Men for Hadia veier jentenes historier tyngre. Det er ingen grunn til å betvile at Hadia mente det hun skrev på Facebook 22. desember:

«For meg var varslene rystende lesning, både som menneske, nestleder og jurist».

Hadia fortsatte med å lese opp fra jentenes historier på Aps sentralstyremøte, i strid med Støres oppfordring. Midt under møtet går VG ut med at Hadia leste opp fra varslerbrevene på møtet. Der og da fikk tilliten til Hadia et grunnskudd. Det hele virket regissert.

VG som utilslørt backer Hadia som ny leder for Ap, burde ha forstått at de ga henne et banesår.

Mistillit og mismod

Slik står partiet ribbet tilbake for lederemner. Og mistilliten og motløsheten brer seg.

Det er ikke bare i Nord-Trøndelag at folk trekker seg.

Aftenposten kjenner til at striden gjør at flere sentrale politikere er i ferd med å miste motivasjonen, og flere rådgivere har sagt opp.

Det ser mørkt ut for kommunevalget neste år. Den som trodde at bunnen var nådd for Ap kan måtte komme til å revurdere.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!